Dette bør du vite om i forbindelse med arv:
- Arverekkefølgen - Hva sier arveloven?
- Testament - Når du ønsker en annen fordeling av arven
- Pliktdelsarv - Regler ved fordeling av arv
- Ektefellens arv - Hvor mye kan gjenlevende ektefelle arve?
- Samboers arverett - Hvor mye kan gjenlevende samboer arve?
- Særeie og arv - Hvilke regler gjelder?
- Privat eller offentlig skifte - Hvem skal fordele arven?
- Uskiftet bo - Disposisjonsrett og begrensninger
- Tidsfrister ved arveoppgjør
- Vergemål - Hva er det og hva er alternativet?
- Fremtidsfullmakt - Hvordan opprette og de ulike formkrav
- Sammensatt skifte - Regler ved et sammensatt skifte
- Skjevdeling ved arv - Hva betyr det?
- Arv i utlandet - Norsk borger i utlandet eller utenlandsk borger bosatt i Norge
- Særkullsbarns rett til arv - Regler for særkullsbarn rett til arv
- Ny arvelov har trådt i kraft - Hva innebærer lovendringene?
Arverekkefølgen etter arveloven
Det finnes to rettslige grunnlag for arv i Norge – lov og testament. Dersom avdøde ikke etterlater seg et testament, bestemmer arveloven hvilke arvinger som skal ta arv.
- Les mer om: Arverekkefølgen etter arveloven
Arv etter testament
opprette et testament. Har avdøde opprettet et testament, vil fordelingen av arven ta utgangspunkt i det.
- Les mer om: Testament
Livsarvingerts arverett
Hvis avdøde hverken var gift, hadde felles barn med samboer eller etterlot seg testamentet, arver avdødes livsarvinger formuen med lik del til hver.
Avdøde kan etterlate seg testament som sier noe om hvordan arven etter hun eller han skal fordeles. Hvis avdøde har livsarvinger, kan ikke testasjonen stride mot livsarvingenes pliktdel. Pliktdelsarven er 2/3 – deler av avdødes nettoformue, alternativt begrenses oppad til kr 1.000.000,- til hver livsarving.
- Les mer om: Pliktdelsarv
Ektefellens arv
Gjenlevende ektefelle har i mange tilfelle rett til å sitte i uskiftet bo med avdødes arvinger. Hvis boet skiftes mens gjenlevende ektefelle lever, har den gjenlevende ektefelle rett til arv etter sin avdøde ektemann eller kone. Hvor stor ektefellearven er, vil blant annet bero på hvilke øvrige arvinger førstavdøde etterlot seg og om avdøde opprettet testament som sier noe om hvordan arven skal fordeles.
- Les mer om: Ektefellens arv
Samboers arverett
Samboeres rett til arv ble ved revisjon av arveloven i 2008 noe utvidet. Fortsatt er det imidlertid slik at ikke alle samboere har rett på arv etter loven. I mange tilfeller er det derfor behov for å opprette et testament for å sikre både egne og hverandres ønsker og rettigheter.
- Les mer om: Samboers arverett
Særeie og arv
Hvis en ektefelle som har verdier i særeie faller fra, kan gjenlevende ektefelle sitte i uskifte med særeiemidler dersom det er bestemt i ektepakt, det følger av bestemmelse fra giver/arvelater eller førstavdødes arvinger samtykker.
Dersom det ikke foreligger en avtale om uskifte i en ektepakt, eller det ikke gis samtykke fra arvinger, må det gjennomføres et helt eller delvis skifte etter førstavdøde.
- Les mer på Codex.no: Særeie
Privat eller offentlig skifte
Etter et dødsfall skal det gjennomføres et skifte av avdødes bo. Det vil si at avdødes midler skal fordeles etter at gjeld og andre forpliktelser er gjort opp. Dette kan gjennomføres ved privat eller offentlig skifte. Privat skifte innebærer at arvingene selv overtar ansvaret for avdødes forpliktelser og verdier, for så å fordele gjenværende verdier seg mellom – ofte med advokatbistand. Ved offentlig skifte utnevnes en bostyrer som blir ansvarlig for å gjennomføre skiftet og fordele arven mellom arvingene.
- Les mer om: Privat eller offentlig skifte
- Les mer om: Bostyrer i offentlige og private dødsboskifter
Uskiftet bo
Gjenlevende ektefelle har rett til å sitte i uskiftet bo med avdødes arvinger. Uskifteretten kan imidlertid ikke gjøres gjeldende overfor førstavdødes særkullsbarn. Virkningen av å benytte seg av uskifteretten er at arven etter førstavdøde først fordeles når lengstlevende ektefelle faller bort. Videre vil gjenlevende ektefelle nærmest få full disposisjonsrett over de eiendeler og formue som overtas i uskifte.
Også samboere har i noen tilfelle rett til å sitte i uskiftet bo.
- Les mer om: Uskiftet bo: Regler du bør kjenne [Guide]
- Les mer om: Rådighetsbegrensninger i uskiftet bo
Tidsfrister ved arveoppgjør
Ved arv og arveoppgjør må man være klar over ulike tidsfrister.
- Les mer om: Tidsfrister ved arveoppgjør
Vergemål
For å foreta rettslige disposisjoner kreves det at man har rettslig handleevne. Dersom en person ikke har rettslig handleevne, kan Fylkesmannen oppnevne verge for vedkommende. Vergemålsloven setter imidlertid en del begrensninger for hvilke disposisjoner en verge kan foreta.
Fremtidsfullmakt
Etter lovendring som trådte i kraft i 2013 åpner vergemålsloven for at man selv kan opprette det som kalles fremtidsfullmakt. Ved fremtidsfullmakt kan man gi én eller flere personer fullmakt til å representere seg etter at man på grunn av sin helsetilstand ikke lenger er i stand til å ivareta sine interesser. Den som gir fullmakten kan selv bestemme hvilke disposisjoner fullmektigen kan foreta. For at en fremtidsfullmakt skal anses som gyldig, må den oppfylle bestemte formkrav.
- Les mer om: Fremtidsfullmakt
Sammensatt skifte
Et sammensatt skifte betyr at man deler boet mellom ektefellene for å kunne avgjøre hvilke verdier som tilhører avdøde etter at den ene ektefellen dør. Før en slik prosess må det derfor avklares om lengstlevende ektefelle kan sitte i uskiftet bo og om vedkommende i så fall har et ønske om det.
Ved sammensatt skifte finnes det ulike regler ved gjennomføring av sammensatt skifte.
- Les mer om: Sammensatt skifte
Skjevdeling ved arv
Skjevdelingsverdiene er de verdier ektefellen hadde med seg inn i ekteskapet i tillegg til det man arver eller får i gave av andre enn ektefellen under ekteskapet. Dersom arvingene til avdøde ønsker å gjøre krav om skjevdeling av avdødes verdier, vil dette kunne få for betydning for gjenlevende ektefelle.
- Les mer om: Skjevdeling av arv
Arv i utlandet
Arv i utlandet kan by på en rekke utfordringer. Som hovedregel gjelder loven i det landet den avdøde var bosatt på dødsfallstidspunktet som regulerer arveoppgjøret. Men det finnes unntak fra denne regelen, blant annet dersom avdøde var bosatt i et av de nordiske landene i mindre enn fem år ved sin bortgang.
- Les mer om: Arv i utlandet
Særkullsbarns rett til arv
Særkullsbarn er barn avdøde har med andre enn gjenlevende ektefelle/samboer. Disse barna har rett på en viss del av formuen ved foreldrenes bortgang, såkalt pliktdelsarv. Selv om særkullsbarn ikke kan gjøres arveløse, er det mulig å opprette et gjensidig testament som eksempelvis kan begrense arven inntil et beløp på kr 1.000.000.
- Les mer om: Særkullsbarns rett til arv
Ny arvelov har trådt i kraft
Regjeringen la frem forslag til ny arvelov i 2018. I lovforslaget videreføres hovedsakelig dagens regler. En helt sentral endring i lovforslaget er å øke pliktdelsarven.
- Les mer om: Endringer i ny arvelov
Våre advokater bistår deg ved arv
Er du etterlatt og lurer på hva du får i arv? Hvem som arver? Og hvordan arven skal fordeles? Våre advokater er spesialister på arv og arverettslige spørsmål.
Alle familierettslige problemstillinger må håndteres individuelt og på riktig måte for å nå frem, også ved spørsmål og tvister knyttet til arv. Vurderingen kan være til dels kompleks og det er en fordel om man lar seg bistå av en advokat med erfaring fra slike saker.
- Les mer om: Dokumentavgift ved arv
Vi bistår klienter over hele landet.
Vi bistår deg ved spørsmål om familierett
Både ved samlivsbrudd, arveoppgjør og i barnefordelingssaker dukker det opp vanskelige problemstillinger som må håndteres på en riktig måte. Ved riktig håndtering kan man unngå ressurskrevende og kostbare tvister. Våre advokater har erfaring med de fleste problemstillinger knyttet til familie- og arverett.
