Arverekkefølgen etter arveloven
Det finnes to rettslige grunnlag for arv i Norge – lov og testament. Dersom avdøde ikke etterlater seg et testament, bestemmer arveloven hvilke arvinger som skal ta arv.
Les mer om arverekkefølgen etter arveloven
Arv etter testament
Hvis du ønsker en annen fordeling av arv enn hva resultatet blir etter arvelovens regler, må du opprette et testament. Har avdøde opprettet et testament, vil fordelingen av arven ta utgangspunkt i det.
Les mer om arv etter testament her.
Livsarvingers arverett
Hvis avdøde hverken var gift, hadde felles barn med samboer eller etterlot seg testamentet, arver avdødes livsarvinger formuen med lik del til hver.
Avdøde kan etterlate seg testament som sier noe om hvordan arven etter hun eller han skal fordeles. Hvis avdøde har livsarvinger, kan ikke testasjonen stride mot livsarvingenes pliktdel. Pliktdelsarven er 2/3 – deler av avdødes nettoformue, alternativt begrenses oppad til kr 1.000.000,- til hver livsarving.
Les mer om pliktdelsarv her.
Ektefellens arv
Gjenlevende ektefelle har i mange tilfelle rett til å sitte i uskiftet bo med avdødes arvinger.
Hvis boet skiftes mens gjenlevende ektefelle lever, har den gjenlevende ektefelle rett til arv etter sin avdøde ektemann eller kone. Hvor stor ektefellearven er, vil blant annet bero på hvilke øvrige arvinger førstavdøde etterlot seg og om avdøde opprettet testament som sier noe om hvordan arven skal fordeles.
Les mer om ektefellens arv her.
Samboers arverett
Samboeres rett til arv ble ved revisjon av arveloven i 2008 noe utvidet. Fortsatt er det imidlertid slik at ikke alle samboere har rett på arv etter loven. I mange tilfeller er det derfor behov for å opprette et testament for å sikre både egne og hverandres ønsker og rettigheter.
Les mer om samboers arverett her.
Uskiftet bo
Gjenlevende ektefelle har rett til å sitte i uskiftet bo med avdødes arvinger. Uskifteretten kan imidlertid ikke gjøres gjeldende overfor førstavdødes særkullsbarn. Virkningen av å benytte seg av uskifteretten er at arven etter førstavdøde først fordeles når lengstlevende ektefelle faller bort. Videre vil gjenlevende ektefelle nærmest få full disposisjonsrett over de eiendeler og formue som overtas i uskifte.
Også samboere har i noen tilfelle rett til å sitte i uskiftet bo.
Les mer om rådighetsbegrensninger i uskiftet bo.
For mer informasjon om uskiftet bo, les vår artikkel om uskiftet bo her.
Tidsfrister ved arveoppgjør
Ved arv og arveoppgjør må man være klar over ulike tidsfrister. Les mer om hvilke tidsfrister ved arveoppgjør man må forholde seg til i et arveoppgjør.
Vergemål og fremtidsfullmakt
For å foreta rettslige disposisjoner kreves det at man har rettslig handleevne. Dersom en person ikke har rettslig handleevne, kan Fylkesmannen oppnevne verge for vedkommende. Vergemålsloven setter imidlertid en del begrensninger for hvilke disposisjoner en verge kan foreta.
Etter lovendring som trådte i kraft i 2013 åpner vergemålsloven for at man selv kan opprette det som kalles fremtidsfullmakt. Ved fremtidsfullmakt kan man gi en eller flere personer fullmakt til å representere seg etter at man på grunn av sin helsetilstand ikke lenger er i stand til å ivareta sine interesser. Den som gir fullmakten kan selv bestemme hvilke disposisjoner fullmektigen kan foreta. For at en fremtidsfullmakt skal anses som gyldig, må den oppfylle bestemte formkrav.
For mer informasjon om fremtidsfullmakt, se advokatblogger.no – Fremtidsfullmakt er praktisk alternativ til vergemål.
Forslag til ny arvelov
I 2011 ble det oppnevnt et utvalg som fikk mandat til å foreta en generell vurdering av arveloven med sikte på å lage en ny arvelov.
I korte trekk foreslår utvalget blant annet å øke ektefellens arverett til minimum en halvpart, samt at samboere gis samme rett til arv og uskifte som ektefeller som har felleseie. Dette gjelder likevel bare for samboere som har felles barn, eller som har vært samboere i mer enn fem år før dødsfallet.
Videre foreslås det at barnas arv reduseres fra 2/3 – deler til en halvpart hvorav pliktdelsarven utgjør ¼.
Arvelovutvalget la frem sin innstilling til Justis- og beredskapsdepartementet i 2014. Det er foreløpig ukjent om forslaget vil bli vedtatt etter sitt innhold og når ny lov vil tre i kraft. I alle tilfeller er det viktig at man tar hensyn til forslaget ved opprettelse av f.eks. testament.
- Les mer om dokumentavgift ved arv.
- Les mer om Forslag ny arvelov: Utvidelse av ektefellers og samboeres arverett
Våre advokater bistår deg ved arv
Er du etterlatt og lurer på hva du får i arv? Hvem som arver? Og hvordan arven skal fordeles? Våre advokater er spesialister på arv og arverettslige spørsmål.
Alle familierettslige problemstillinger må håndteres individuelt og på riktig måte for å nå frem, også ved spørsmål og tvister knyttet til arv. Vurderingen kan være til dels kompleks og det er en fordel om man lar seg bistå av en advokat med erfaring fra slike saker.
Vi bistår klienter over hele landet.
Vi bistår klienter over hele landet.
Vi bistår deg ved spørsmål om familierett
Både ved samlivsbrudd, arveoppgjør og i barnefordelingssaker dukker det opp vanskelige problemstillinger som må håndteres på en riktig måte. Ved riktig håndtering kan man unngå ressurskrevende og kostbare tvister. Våre advokater har erfaring med de fleste problemstillinger knyttet til familie- og arverett.
