Arv

Dette bør du vite om i forbindelse med arv:

• Arverekkefølgen - Hva sier arveloven?
• Testament - Når du ønsker en annen fordeling av arven
• Pliktdelsarv - Regler ved fordeling av arv
• Ektefellens arv - Hvor mye kan gjenlevende ektefelle arve?
• Uskiftet bo - Disposisjonsrett og begrensninger
• Sammensatt skifte -  Regler ved et sammensatt skifte
• Vergemål og fremtidsfullmakt - De ulike typene
• Arv i utlandet -  Norsk borger i utlandet eller utenlandsk borger bosatt i Norge
• Særkullsbarns rett til arv - Regler for særkullsbarn rett til arv

Arverekkefølgen etter arveloven

Det finnes to rettslige grunnlag for arv i Norge – lov og testament. Dersom avdøde ikke etterlater seg et testament, bestemmer arveloven hvilke arvinger som skal ta arv.

• Les mer om arverekkefølgen etter arveloven 

Arv etter testament

Hvis du ønsker en annen fordeling av arv enn hva resultatet blir etter arvelovens regler, må du opprette et testament. Har avdøde opprettet et testament, vil fordelingen av arven ta utgangspunkt i det.

• Les mer om arv etter testament her.

Livsarvingers arverett

Hvis avdøde hverken var gift, hadde felles barn med samboer eller etterlot seg testamentet, arver avdødes livsarvinger formuen med lik del til hver.

Avdøde kan etterlate seg testament som sier noe om hvordan arven etter hun eller han skal fordeles. Hvis avdøde har livsarvinger, kan ikke testasjonen stride mot livsarvingenes pliktdel. Pliktdelsarven er 2/3 – deler av avdødes nettoformue, alternativt begrenses oppad til kr 1.000.000,- til hver livsarving.

• Les mer om pliktdelsarv her.

Ektefellens arv

Gjenlevende ektefelle har i mange tilfelle rett til å sitte i uskiftet bo med avdødes arvinger.

Hvis boet skiftes mens gjenlevende ektefelle lever, har den gjenlevende ektefelle rett til arv etter sin avdøde ektemann eller kone. Hvor stor ektefellearven er, vil blant annet bero på hvilke øvrige arvinger førstavdøde etterlot seg og om avdøde opprettet testament som sier noe om hvordan arven skal fordeles.

• Les mer om ektefellens arv her.

Samboers arverett

Samboeres rett til arv ble ved revisjon av arveloven i 2008 noe utvidet. Fortsatt er det imidlertid slik at ikke alle samboere har rett på arv etter loven. I mange tilfeller er det derfor behov for å opprette et testament for å sikre både egne og hverandres ønsker og rettigheter.

• Les mer om samboers arverett her.

Uskiftet bo

Gjenlevende ektefelle har rett til å sitte i uskiftet bo med avdødes arvinger. Uskifteretten kan imidlertid ikke gjøres gjeldende overfor førstavdødes særkullsbarn. Virkningen av å benytte seg av uskifteretten er at arven etter førstavdøde først fordeles når lengstlevende ektefelle faller bort. Videre vil gjenlevende ektefelle nærmest få full disposisjonsrett over de eiendeler og formue som overtas i uskifte.

Også samboere har i noen tilfelle rett til å sitte i uskiftet bo.

• Les mer om rådighetsbegrensninger i uskiftet bo.

For mer informasjon om uskiftet bo, les vår artikkel om uskiftet bo her.

Tidsfrister ved arveoppgjør

Ved arv og arveoppgjør må man være klar over ulike tidsfrister. Les mer om hvilke tidsfrister ved arveoppgjør man må forholde seg til i et arveoppgjør.

Vergemål og fremtidsfullmakt

For å foreta rettslige disposisjoner kreves det at man har rettslig handleevne. Dersom en person ikke har rettslig handleevne, kan Fylkesmannen oppnevne verge for vedkommende. Vergemålsloven setter imidlertid en del begrensninger for hvilke disposisjoner en verge kan foreta.

Etter lovendring som trådte i kraft i 2013 åpner vergemålsloven for at man selv kan opprette det som kalles fremtidsfullmakt. Ved fremtidsfullmakt kan man gi en eller flere personer fullmakt til å representere seg etter at man på grunn av sin helsetilstand ikke lenger er i stand til å ivareta sine interesser. Den som gir fullmakten kan selv bestemme hvilke disposisjoner fullmektigen kan foreta. For at en fremtidsfullmakt skal anses som gyldig, må den oppfylle bestemte formkrav. 

For mer informasjon om fremtidsfullmakt, se advokatblogger.no – Fremtidsfullmakt er praktisk alternativ til vergemål.

Ny arvelov på trappene

Regjeringen la frem forslag til ny arvelov i 2018. I lovforslaget videreføres hovedsakelig dagens regler. En helt sentral endring i lovforslaget er å øke pliktdelsarven.

Les mer om forslag til ny arvelov her.

Våre advokater bistår deg ved arv

Er du etterlatt og lurer på hva du får i arv? Hvem som arver? Og hvordan arven skal fordeles? Våre advokater er spesialister på arv og arverettslige spørsmål.

Alle familierettslige problemstillinger må håndteres individuelt og på riktig måte for å nå frem, også ved spørsmål og tvister knyttet til arv. Vurderingen kan være til dels kompleks og det er en fordel om man lar seg bistå av en advokat med erfaring fra slike saker.

• Les mer om dokumentavgift ved arv.