Arv: Hvilke regler gjelder? Din [Guide]

Det finnes to rettslige grunnlag for arv i Norge – lov og testament. Dersom avdøde ikke etterlater seg et testament, bestemmer arveloven hvilke arvinger som skal ta arv.

• Les mer om: Arverekkefølgen etter arveloven
• Les mer om: Arv til søsken og halvsøsken

Vet du hvordan du oppretter et testament? Det er viktig å oppfylle formkravene til et testament, slik at testamentet er gyldig.

Dersom avdøde har opprettet et testament, vil fordelingen av arven ta utgangspunkt i det.

• Les mer om: Testament

Mens du er i live, står du fritt til å råde over egen formue. Dette innebærer at du kan gi bort alle dine eiendeler og verdier.

Dersom du har gitt en gave av økonomisk verdi til en livsarving, kan verdien av denne gaven trekkes fra det endelige arveoppgjøret, dersom gaven er gitt som forskudd på arv. Hvis du ønsker at arveforskuddet skal avkortes i arveoppgjøret, må du ha satt dette som en betingelse for gaven på det tidspunktet gaven ble gitt.

Hvis du har gitt forskudd på arv som senere skal avkortes, bør du også nedfelle dette skriftlig, og øvrige livsarvinger bør gjøres kjent med dette. Hvis gaven ikke er gitt som forskudd på arv, så skal heller ikke verdien av gaven trekkes fra ved det endelige arveoppgjøret.

• Les mer om: Forskudd på arv: Regler

En arvepakt er en skriftlig avtale der testator forplikter seg til å enten opprette, endre eller tilbakekalle et testament. En arvepakt kan sikre at arvelaterne unngår usikkerhet knyttet til fremtidig arv.

• Les mer om: Arvepakt: Din Guide

Hvis avdøde ikke var gift, eller hadde felles barn med samboer, eller etterlot seg et testament, arver avdødes livsarvinger formuen med lik del til hver.

Avdøde kan etterlate seg testament som sier noe om hvordan arven etter hun eller han skal fordeles. Hvis avdøde har livsarvinger, kan ikke testasjonen stride mot livsarvingenes pliktdel. Pliktdelsarven er 2/3 – deler av avdødes nettoformue, alternativt begrenses oppad til 15 G (15 ganger folketrygdens grunnbeløp) til hver livsarving.

• Les mer om: Pliktdelsarv: Dette er reglene

Gjenlevende ektefelle har i mange tilfelle rett til å sitte i uskiftet bo med avdødes arvinger. Hvis boet skiftes mens gjenlevende ektefelle lever, har den gjenlevende ektefelle rett til arv etter sin avdøde ektemann eller kone.

Hvor stor ektefellearven er, vil blant annet bero på hvilke øvrige arvinger førstavdøde etterlot seg og om avdøde opprettet testament som sier noe om hvordan arven skal fordeles.

• Les mer om: Gjenlevende ektefellen sin arv

Samboeres rett til arv ble ved revisjon av arveloven i 2008 noe utvidet.

Fortsatt er det imidlertid slik at ikke alle samboere har rett på arv etter loven. I mange tilfeller er det derfor behov for å opprette et testament for å sikre både egne og hverandres ønsker og rettigheter.

• Les mer om: Har samboere arverett?

Hvis en ektefelle som har verdier i særeie faller fra, kan gjenlevende ektefelle sitte i uskifte med særeiemidler dersom det er bestemt i ektepakt, det følger av bestemmelse fra giver/arvelater eller førstavdødes arvinger samtykker.

Dersom det ikke foreligger en avtale om uskifte i en ektepakt, eller det ikke gis samtykke fra arvinger, må det gjennomføres et helt eller delvis skifte etter førstavdøde.

• Les mer på Codex.no: Særeie

Flere ønsker å dele ut arv som gave. Det er forskjell på om gaven skal være forskudd på arv eller ikke. Dersom gaven er forskudd på arv, skal verdien trekkes fra ved et senere arveoppgjør. Det skal ikke trekkes ved et arveoppgjør, hvis arven er gave.

• Les mer om: Arv som gave: Hvilke regler gjelder nå?

Dersom noen av eiendelene ønskes av spesifikke arvinger, kan arvingene bli enige om fordelingen av disse eiendelene. Ved uenighet vil det være et testament som avgjør hvem som skal arve hva, samt arvingenes rettigheter etter arveloven.

I de tilfeller det foreligger et testament, eller at en arving har rettigheter i henhold til arveloven, vil dette være med på å avgjøre fordelingen av verdier og eiendeler. Testator kan testamentere over bestemte eiendeler til fordel for en livsarving selv om eiendelen er verdt mer enn livsarvingens arv.

• Les mer om: Arv og eiendom: Din store guide

Etter et dødsfall skal det gjennomføres et skifte av avdødes bo. Det vil si at avdødes midler skal fordeles etter at gjeld og andre forpliktelser er gjort opp. Dette kan gjennomføres ved privat eller offentlig skifte.

Privat skifte innebærer at arvingene selv overtar ansvaret for avdødes forpliktelser og verdier, for så å fordele gjenværende verdier seg mellom – ofte med advokatbistand.

Ved offentlig skifte utnevnes en bostyrer som blir ansvarlig for å gjennomføre skiftet og fordele arven mellom arvingene.

For å få oversikt over avdødes gjeld, kan du få utstedt et proklama fra tingretten.

• Les mer om: Privat eller offentlig skifte?
• Les mer om: Arveoppgjør: Privat skifte
• Les mer om: Vurderer du et offentlig skifte?
• Les mer om: Bostyrer i offentlige og private dødsboskifter
• Les mer om: Proklama: Få oversikt over avdødes gjeld

Gjenlevende ektefelle har rett til å sitte i uskiftet bo med avdødes arvinger. Uskifteretten kan imidlertid ikke gjøres gjeldende overfor førstavdødes særkullsbarn.

Virkningen av å benytte seg av uskifteretten er at arven etter førstavdøde først fordeles når lengstlevende ektefelle faller bort. Videre vil gjenlevende ektefelle nærmest få full disposisjonsrett over de eiendeler og formue som overtas i uskifte.

Også samboere har i noen tilfelle rett til å sitte i uskiftet bo.

• Les mer om: Uskiftet bo: Regler du bør kjenne [Guide]
• Les mer om: Rådighetsbegrensninger i uskiftet bo

Ved arv og arveoppgjør må man være klar over ulike tidsfrister.

• Les mer om: Tidsfrister ved arveoppgjør

For å foreta rettslige disposisjoner kreves det at man har rettslig handleevne. Dersom en person ikke har rettslig handleevne, kan Fylkesmannen oppnevne verge for vedkommende. Vergemålsloven setter imidlertid en del begrensninger for hvilke disposisjoner en verge kan foreta.

• Les mer om: Vergemål: Din Guide

Etter lovendring som trådte i kraft i 2013 åpner vergemålsloven for at man selv kan opprette det som kalles fremtidsfullmakt.

Ved fremtidsfullmakt kan man gi én eller flere personer fullmakt til å representere seg etter at man på grunn av sin helsetilstand ikke lenger er i stand til å ivareta sine interesser.

Den som gir fullmakten kan selv bestemme hvilke disposisjoner fullmektigen kan foreta. For at en fremtidsfullmakt skal anses som gyldig, må den oppfylle bestemte formkrav.

• Les mer om: Fremtidsfullmakt - [Last ned skjema]
• Les mer om: Vedvarende fullmakt: Alt du trenger å vite

Et sammensatt skifte betyr at man deler boet mellom ektefellene for å kunne avgjøre hvilke verdier som tilhører avdøde etter at den ene ektefellen dør. Før en slik prosess må det derfor avklares om lengstlevende ektefelle kan sitte i uskiftet bo og om vedkommende i så fall har et ønske om det.

Ved sammensatt skifte finnes det ulike regler ved gjennomføring av sammensatt skifte.

• Les mer om: Hva er et sammensatt skifte?

Skjevdelingsverdiene er de verdier ektefellen hadde med seg inn i ekteskapet i tillegg til det man arver eller får i gave av andre enn ektefellen under ekteskapet. Dersom arvingene til avdøde ønsker å gjøre krav om skjevdeling av avdødes verdier, vil dette kunne få betydning for gjenlevende ektefelle.

• Les mer om: Hva betyr skjevdeling av arv?

Arv i utlandet kan by på en rekke utfordringer. Som hovedregel gjelder loven i det landet den avdøde var bosatt på dødsfallstidspunktet som regulerer arveoppgjøret. Men det finnes unntak fra denne regelen, blant annet dersom avdøde var bosatt i et av de nordiske landene i mindre enn fem år ved sin bortgang.

• Les mer om: Arv i utlandet: Slik går du frem

Særkullsbarn er barn avdøde har med andre enn gjenlevende ektefelle/samboer. Disse barna har rett på en viss del av formuen ved foreldrenes bortgang, såkalt pliktdelsarv.

Selv om særkullsbarn ikke kan gjøres arveløse, er det mulig å opprette et gjensidig testament som eksempelvis kan begrense arven inntil et beløp 15 G (15 ganger folketrygdens grunnbeløp) per livsarving.

• Les mer om: Særkullsbarns rett til arv

Hvis du har livsforsikring kan du bestemme hvilke som skal få pengene når du går bort.

Utbetaling av forsikringssummen faller utenom dødsboet, og således ikke påvirket av arvelovens bestemmelser om ektefellearv, pliktdelsarv, mv.

• Les mer om: Forholdet mellom livsforsikring og arv

Det skilles mellom å gi avkall på arv og å avslå arv. Dersom du ønsker en enkel forklaring knyttet til begge deler, kan du klikke deg inn på lenken nedenfor.

• Les mer om: Kan du fraskrive eller gi avkall på arv?

Arveavgiften ble fjernet i 2014.

For gaver og arv i 2014 eller senere skal du ikke sende inn arvemelding eller gavemelding til Skatteetaten. Alle arveavgiftspliktige gaver som ble gitt i 2013 eller tidligere skal du imidlertid melde inn dersom de ikke er meldt inn før.

Det er viktig å være klar over at både arveloven og ekteskapsloven inneholder bestemmelser som vil kunne begrense muligheten for å gi forskudd på arv i et konkret tilfelle. Før man gir forskudd på arv, bør man derfor innhente råd fra en advokat for å være sikker på at disse bestemmelsene overholdes.

1. Januar 2021 trådte ny arvelov i kraft. Den nye arveloven viderefører i all hovedsak den gamle arveloven. Det er imidlertid noen sentrale endringer, deriblant at pliktdelsarven økte fra 1 million kroner per barn til 15G per barn.

En annen sentral endring er at man kan testamentere over bestemte eiendeler til fordel for en livsarving selv om eiendelen er verdt mer enn livsarvingens arv.

• Les mer om: Nye endringer i arveloven fra 2021

• Les mer om: Dokumentavgift ved arv

Arverekkefølgen Last ned PDF

Vi bistår klienter over hele landet.