I denne artikkelen får du vite mer om:
- Hva er uskifte/uskiftet bo?
- Vilkår for å overta boet i uskifte
- Rådighetsbegrensninger i uskifteperioden
- Nytt ekteskap og samboerskap
- Skifte av uskiftet bo: Slik går du frem
- Overta boet i uskifte eller gjennomføre et skifte?
- Trenger du en advokat ved uskiftet bo?
Hva er uskifte/uskiftet bo?
Uskifte innebærer at skiftet etter førstavdøde ektefelle/samboer helt eller delvis utsettes og at gjenlevende ektefelle/samboer overtar avdødes formue, eiendeler og gjeld. Boet etter førstavdøde vil da som oftest ikke bli skiftet før etter at gjenlevende ektefelle/samboer er død.
Vilkår for å overta boet i uskifte
Melding til domstolen
Gjenlevende ektefelle som vil benytte seg av retten til å sitte i uskiftet bo, skal innen 60 dager etter dødsfallet sende en melding om uskifte til den lokale domstolen med opplysning om navn, alder og adresse på arvingene, og en summarisk oppgave over eiendeler og gjeld for avdøde og lengstlevende ektefelle.
Dersom uskifteboet også skal omfatte særeie som får betydning for senere arv, skal lengstlevende ektefelle og arvingene også opprette en avtale som omhandler verdien av særeiemidlene, eventuelt få verdien fastsatt av en domstol før uskifteboet opprettes.
Vilkår for å overta boet i uskifte
| Gjenlevende ektefelles rett til å sitte i uskiftet bo, gjelder kun for ektefellenes felleseie. |
Dersom gjenlevende ektefelle skal kunne sitte i uskiftet bo med avdødes særeie, må dette være fastsatt i ektepakt, eventuelt at arvingene samtykker til dette.
Dersom gjenlevende ektefelle benytter seg av retten til å sitte i uskiftet bo med særeiet til den avdøde ektefellen, vil også gjenlevende ektefelles eget særeie gå inn i uskifteboet om ikke annet er fastsatt i ektepakt eller i avtale med arvingene.
- Les mer om: Formuesforhold mellom ektefeller
- Les mer om: Ektepakt
Uskifteretten gjelder ikke overfor særkullsbarn
Retten til å sitte i uskiftet bo kan gjøres gjeldende overfor alle arvingene, med unntak av avdødes særkullsbarn (barn som avdøde har med andre enn ektefellen). Avdødes særkullsbarn har rett til å motta sin arv straks.
Avdødes særkullsbarn kan imidlertid samtykke til at lengstlevende ektefelle får sitte i uskiftet bo med deres arv. Dersom det både er felles arvinger og særkullsbarn etter avdøde, kan særkullsbarna gis oppgjør straks og resten av boet overtas i uskiftet bo overfor de øvrige felles arvingene.
Samboeres rett til uskifte
Den som var samboer med avdøde ved dødsfallet, og som har, har hatt eller venter barn med avdøde, har rett til å overta tidligere felles bolig og innbo samt bil og fritidsbolig i uskiftet bo.
Øvrige eiendeler kan overtas uskiftet dersom det er fastsatt i testament eller arvingene etter avdøde samtykker.
Avdødes særkullsbarn har rett til å kreve sin arv straks. Dersom lengstlevende samboer benytter seg av retten til å sitte i uskiftet bo, blir han også personlig ansvarlig for den gjelden som hvilte på den avdøde samboeren. Avdødes særkullsbarn kan ikke samtykke til at gjenlevende samboer kan overta boet i uskifte.
- Les mer om: Arv etter samboer
Økonomiske og personlige forhold som fratar retten til uskifte
Gjenlevende ektefelle har ikke rett til å sitte i uskiftet bo dersom det blir sannsynliggjort at utsiktene til dekning for de som hadde krav på arv etter førsteavdøde ektefelle, vil bli vesentlig dårligere på grunn av forpliktelsene til lengstlevende ektefelle.
Gjenlevende ektefelle har heller ikke rett til å sitte i uskiftet bo dersom han eller hun på en klanderverdig måte har påført eller utsatt seg selv eller andre for vesentlig formuestap og domstolene finner at man ikke kan regne med at lengstlevende ektefelle vil forvalte boet på en fornuftig måte.
Er gjenlevende fratatt rettslig handleevne på det økonomiske området, er det vergen som med samtykke fra fylkesmannen begjærer uskifte.
Rådighetsbegrensninger i uskifteperioden
Utgangspunkt – fri rådighet
Gjenlevende ektefelle rår i levende live som en eier over alt som hører til uskifteformuen, med de unntakene som følger av;
- lov
- testament
- eller avtale
Det innebærer i praksis at lengstlevende ektefelle kan bruke uskifteboets midler slik han eller hun måtte ønske gjennom forbruk, låneopptak eller salg av boets eiendeler. Men det gjelder enkelte begrensninger, se punktene nedenfor.
Adgangen til å gi gaver av uskifteformuen
Den lengstlevende ektefellen kan ikke uten samtykke fra arvingene gi gaver som står i misforhold til formuen i uskifteboet. Dette gjelder også gavesalg. Grensen for hva som regnes som misforhold vil bero på en konkret vurdering, men teori og praksis tilsier en grense mellom 15 – 20 % av boets totale verdi.
Hvis den lengstlevende har gitt en gave av uskifteformuen og mottakeren forsto eller burde ha forstått at gaven ble gitt i strid med reglene i første ledd, kan hver av arvingene kreve gaven omstøtt. Kravet må reises ved søksmål innen ett år etter at arvingen fikk kunnskap om gaven.
Adgangen til å gi arveoppgjør av uskifteformuen
Den lengstlevende ektefellen kan gi fullt eller delvis arveoppgjør av uskifteformuen til en arving bare hvis alle arvingene får en like stor del av sin arv eller har gitt samtykke. Er en arving mindreårig eller fratatt rettslig handleevne på det økonomiske området, kreves samtykke fra både vergen og fylkesmannen.
Har en arving fått arveoppgjør i strid med første ledd, og ingen av de andre arvingene krever omstøtelse etter § 23, kan hver av dem kreve tilsvarende oppgjør. Et slikt krav kan fremmes også ved et senere skifte av uskifteformuen. Hvis den lengstlevende ikke er villig til å gi et slikt oppgjør, kan arvingene kreve at uskifteformuen skiftes.
Adgangen til å disponere over uskifteformuen i testament
I testament kan den lengstlevende rå over en andel av uskifteformuen som svarer til det den lengstlevendes egne arvinger skal ha når den lengstlevende dør, og så langt det ikke strider mot reglene om livsarvingenes pliktdelsarv.
Uskifteboet består av gjenlevende og avdødes del. Har ektefellene felleseie kan man testamentere bort friarven på 1/3, dvs. en sjettedel av hele uskifteboet (en halvpart av en tredjedel). Resterende 2/3 er pliktdelsarven til barna. Pliktdelsarven kan imidlertid begrenses beløpsmessig til 1 MNOK (15 G i ny arvelov), noe som vil utvide testasjonsadgangen.
Bortfall av retten til uskifte ved nytt ekteskap og samboerskap
Retten til uskifte faller bort hvis den lengstlevende gifter seg.
En arving kan også kreve skifte av uskifteformuen hvis den lengstlevende har hatt samboer i minst to år eller har, har hatt eller venter barn med samboeren.
Skifte av uskiftet bo: Slik går du frem
Det gjelder særlige regler ved skifte av et uskiftebo, herunder skilles det mellom om det skiftet foretas mens gjenlevende er i live eller etter død.
- Les mer om: Skifte av uskiftet bo
Hva lønner seg – overta boet i uskifte eller gjennomføre et skifte?
Hva som lønner seg beror på en konkret vurdering i det enkelte tilfellet.
Sentrale momenter i vurderingen vil være:
- Gjenlevende ektefelle eller samboers alder
- Sannsynligheten for at gjenlevende vil innlede et nytt samboerskap eller ekteskap
- Utbetaling av eventuell livsforsikring
- Størrelsen på avdøde eller gjenlevedes eventuelle skjevdelingsmidler
- Størrelsen på avdødes eventuelle gjeld
- Gjenlevende sin fremtidige inntekt
- Sannsynlig verdiutvikling i uskifteboet.
- Hva vil resultatet av et eventuelt skifte være? Hvis avdøde etterlater seg barn eller barnebarn, og felleseiet totalt er mindre verdt enn 8G, vil gjenlevende ektefelle uansett arve alt. Det sammen gjelder hvis avdøde var barnløs, og ektefellene har hatt felleseie som totalt er mindre verdt enn 12G.
Trenger du en advokat ved uskiftet bo?
Alle familierettslige problemstillinger må håndteres individuelt og på riktig måte for å nå frem. Vurderingen kan være til dels kompleks og det er en fordel om man lar seg bistå av en advokat med erfaring fra slike saker.
Vi bistår deg blant annet med følgende:
- Arveplanlegging og generasjonsskifte
- Utarbeidelse av fremtidsfullmakt
- Utarbeidelse av avtaler om arv, testament, ektepakt og arvepakt
- Kartlegge dine arverettslige rettigheter og plikter
- Kartlegge og beregne din arvelodd
- Rådgivning innen valg av skifteform
- Være din advokat i private og offentlige skifter
- Inneha rollen som bostyrer i private skifter
- Foreta en vurdering av om du bør gå til rettssak
- Være din advokat i en eventuell rettssak
- m.m.
Vi bistår klienter over hele landet.
Vi bistår deg ved spørsmål om familierett
Både ved samlivsbrudd, arveoppgjør og i barnefordelingssaker dukker det opp vanskelige problemstillinger som må håndteres på en riktig måte. Ved riktig håndtering kan man unngå ressurskrevende og kostbare tvister. Våre advokater har erfaring med de fleste problemstillinger knyttet til familie- og arverett.
