Arv etter testament: Dette er reglene

Arveloven gir i utgangspunktet en full angivelse av fordelingen av arven etter en persons død. Det vil således i mange tilfeller ikke være nødvendig å opprette et testament for å sikre en fornuftig fordeling av sine eiendeler etter ens død.

Det kan imidlertid være at man ønsker en annen fordeling enn det lovens regler gir anvisning på. Det har man mulighet til ved å opprette et estament.

• Les mer om: Arv
• Les mer om: Testament

Utgangspunktet i norsk rett er at arvelateren har fri testasjonsadgang. I praksis foreligger det imidlertid en relativt omfattende begrensning i denne friheten. Når arvelateren etterlater seg livsarvinger – barn eller barns etterfølgere – er to tredjedeler av arven forbeholdt disse. Dette kalles pliktdelsarven. Også avdødes ektefelle har krav på arv.

Dette innebærer at en arvelater med livsarvinger kun kan disponere over en tredjedel av arven i et testament, ofte betegnet som den frie tredjedel. Pliktdelsarven har imidlertid også en beløpsmessig øvre grense, slik at den frie delen av arven blir større desto større formue arvelater etterlater seg.

Et testament som inneholder testamentariske disposisjoner på tvers av arvelovens ufravikelige regler om pliktdelsarv, vil være helt eller delvis ugyldig.

• Les mer om: Pliktdelsarv

Ved utarbeidelsen av et testament er det viktig å være oppmerksom på at arveloven setter strenge krav til hvilken form testamentet har.

Det viktigste å passe på i denne sammenhengen er at testamentet er skriftlig, og at det er undertegnet under bevitnelse av to vitner som bekrefter dette i testamentet.

Vitnene kan selvsagt ikke være begunstiget i samme testament. E-post eller annen elektronisk skriftlighet vil ikke være tilstrekkelig, og en testamentarisk erklæring avgitt i form av lyd eller videoopptak, vil for eksempel være ugyldig selv om arvelaters vilje er utvilsom.

Det er imidlertid et unntak fra de strenge formkravene dersom vilkårene for et nødtestament er oppfylt. Et nødtestament vil for eksempel kunne være gyldig dersom arvelateren vet at han eller hun vil dø før det er mulig å utarbeide et testament som oppfyller formkravene.

• Les mer om: Formkrav ved testament

I tillegg til å oppfylle formkravene, er det viktig at testamentet er klart og tydelig utformet. Selv om arveloven har bestemmelser om tolkingen av uklare testamenter, vil det ikke alltid la seg gjøre å løse alle tolkingsspørsmål knyttet til en uklar ordlyd.

En uklar ordlyd i testamentet vil ikke medføre noen direkte ugyldighet, men dersom det ikke lar seg gjøre å utlede arvelaters ønske klart, vil konsekvensen i praksis kunne være at testamentet ikke kan legges til grunn.

Ved valg av ordlyd er det også viktig å være oppmerksom på at det som skrives ned i testamentet, ofte ikke skal leses og forstås før mange år senere. I mellomtiden kan både omstendighetene og verdiene testamentet har til hensikt å fordele, ha endret seg vesentlig. Det er således en fordel om testamentet utformes slik at ordlyden også tar høyde for mulige senere endringer som vil kunne påvirke tolkingen av testamentet.

For å unngå utilsiktede virkninger av testamentet, er det også viktig å se på når eventuelle midler etter testamentet forutsettes fordelt. En testamentarisk disposisjon skal i utgangspunktet først få virkning etter arvelaters død.

Det hender imidlertid at testamentets innhold gir anvisning på disposisjoner som forutsettes gjennomført, eller som skal få sin praktiske konsekvens, i arvelaters levetid. Slike disposisjoner kalles livsdisposisjoner og hører egentlig ikke hjemme i testamentet.

Livsdisposisjoner krever ikke at testamentsformkravene er oppfylt for å være gyldige, og arvelovens regler vil kunne sette forskjellige begrensninger i disposisjonsadgangen avhengig av om det er snakk om en livsdisposisjon eller en dødsdisposisjon.

Grensen mellom livsdisposisjoner og dødsdisposisjoner vil kunne ha betydning for disposisjonens gyldighet på flere måter, og det er således viktig å være oppmerksom på dette skillet ved utarbeidelsen av testamentet.

Det vil ofte kunne være mange penger å spare i form av lavere arveavgift ved planlegging av arvefordelingen før det blir aktuelt. I tillegg vil konflikter mellom arvingene kunne forebygges, dersom man på en klar og tydelig måte på forhånd har tatt stilling til hvordan arven skal fordeles.

Utarbeidelsen av et testament vil i mange tilfeller være en nødvendig del av en slik arveplanlegging.

Det kan lønne seg å konsultere en advokat før testamentet underskrives og legges i skuffen dersom du er usikker på:

• hvordan du kan fordele arven i et testament
• om formkravene i ditt testament er oppfylt
• om ordlyden er tilstrekkelig klar
• eller er usikker på om arven bør fordeles som livs- eller dødsdisposisjon.

En investering i form av noen timers advokatbistand når du vurderer å skrive et testament, vil i mange tilfeller kunne spare deg og dine arvinger for både en unødig arveavgift og en uønsket fordeling av arven.

• Familierettslige problemstillinger
• Spørsmål knyttet til arv etter testament
• Opprettelse av testament
• Gjennomgang av testament
• Juridisk rådgivning

Vi bistår klienter over hele landet.