Påvirker koronakrisen barnefordeling?Mange foreldre er usikre på hvordan koronaviruset påvirker muligheten for gjennomføring av samvær. Kan det gjennomføres som vanlig dersom en av foreldrene er smittet? Vi har derfor skrevet en artikkel om hvordan foreldre skal forholde seg til samværssituasjonen den kommende tiden. Vi har også samlet andre spørsmål og svar: Koronavirus – FAQ |
Dette bør du vite om i forbindelse med foreldretvister:
- Barnefordelingssaker
- Barnets beste
- Foreldreansvaret
- Barn og skilsmisse
- Barnets faste bosted
- Barnefordeling 60/40
- Barnefordeling 50/50
- Barnefordeling 80/20
- Barnefordeling 70/30
- Samværsrett
- Reisekostnader ved samvær
- Far er viktig for barn
- Foreldreskap
- Barnebortføring
- Underholdsplikt
- Tvangsmidler
- Prosessen i foreldretvister etter barneloven
- Bistand fra advokat
Hva er barnefordelingssaker?
Barnefordelingssaker er kort fortalt saker etter barneloven som enten dreier seg om hvor barnet skal bo fast, hvilket samvær barnet skal ha med den andre av foreldrene eller hvem som skal ha foreldreansvaret for barnet.
Som foreldre må man ta stilling til disse problemstillingene både i tilfeller der man ikke er i et samliv når barnet blir født og i tilfeller der det oppstår samlivsbrudd mellom foreldre etter at barnet er født.
Når man skal bestemme hvor barnet skal bo fast og omfanget av samværet med den andre av foreldrene, må man se hen til barnelovens bestemmelser. Barneloven angir nemlig både rettigheter og plikter for foreldre i tillegg til barnets rettigheter. Barneloven bygger på et grunnprinsipp om at hensynet til barnets beste er det sentrale vurderingstemaet for enhver avgjørelse i alle barnefordelingssaker.
- Les mer om: Barneloven
Barnets beste i barnefordelingssaker / foreldretvister
Ved handlinger og avgjørelser som berører barn, skal barnets beste være et grunnleggende hensyn. Hensynet til barnets beste fremgår blant annet i barneloven § 48, FNs barnekonvensjon artikkel 3 og Grunnloven § 104.
| Som forelder er du i utgangspunktet pliktig til å tilrettelegge en samvær- og omsorgssituasjon som er til det beste for barnet. |
Imidlertid er det ikke alltid mor og far er enige om hva som er barnets beste og mange foreldrekonflikter handler nettopp om dette.
Både far og mor påstår for eksempel at barnet vil ha det best om det bor fast hos dem.
| Barnets beste som et grunnleggende hensyn har blant annet til formål å fremheve at barnet er den sentrale personen. |
Man må altså foreta en konkret vurdering av hva som den beste løsningen for dette barnet i denne situasjonen.
Barneloven gir enkelte momenter for vurderingen av barnets beste, men lovens momenter er ikke uttømmende. Gjennom rettspraksis er det trukket retningslinjer for hvilke momenter som er særlig relevante ved avgjørelser som gjelder foreldreansvar, fast bosted og samvær. Relevant kunnskap kan også hentes fra psykologien. Hva som anses å være til barnets beste er kulturavhengig og vil variere med tid og sted.
Bli enige ved foreldretvister
Barnets beste er også et prinsipp ved saksbehandlingen i saker etter barneloven. Det anses å være til barnets beste at foreldrene kommer til enighet. Barnelovens saksbehandlingsregler fokuserer således på å legge til rette for at foreldrene selv kan bli enige om barnefordelingen.
Dette kommer blant annet til uttrykk ved at foreldre henvises til utenrettslig mekling før en sak kan bringes inn for retten. Videre skal dommeren på hvert trinn i saken vurdere om det er mulig å oppnå forlik mellom partene og legge forholdene til rette for det.
Hva innebærer foreldreansvaret?
Alle barn har rett til å bli i ivaretatt og få omtanke fra sine foreldre. Denne retten er slått fast i barneloven § 30. Med "omsorg og omtanke" menes at barnet opplever kjærlighet, trygghet, oppmerksomhet, mulighet for stell og samvær med andre, stell og pleie med mer. Loven har ingen standard for hvordan omsorgen skal utøves. Dersom omsorgen imidlertid ligger under et minstemål, kan barnevernet gripe inn.
Konkret går foreldreansvar ut på at foreldre har rett og plikt til å bestemme for barnet i personlige forhold. Foreldrene skal utøve foreldreansvaret ut fra barnets behov og interesser.
| Når barnet blir eldre skal foreldrene legge økende vekt på barnets mening i takt med barnets alder og modenhet. |
Felles foreldreansvar
Gifte foreldre har felles foreldreansvar for barna de har sammen. Fra 1. januar 2006 har samboende med felles folkeregistrert adresse, automatisk felles foreldreansvar for barn født etter dette tidspunkt. Når foreldrene ikke er gift eller bor sammen når farskapet blir etablert, har moren foreldreansvaret alene. Foreldrene kan avtale at de skal ha felles foreldreansvar, eller at far / mor skal ha foreldreansvaret alene.
Avtalen må sendes til skattekontoret (folkeregisteret) for å være gyldig. Avtalen må være skriftlig og begge foreldre må ha signert den. Foreldre som har fått barn uten å bo sammen, men som flytter sammen senere, får ikke felles foreldreansvar som følge av flyttemeldingen. De må sende egen avtale om felles foreldreansvar til skattekontoret.
- Les mer om: Foreldreansvaret - rettigheter og plikter
- Les mer om: Delt bosted
Barn og skilsmisse
Ved en skilsmisse hvor ekteparet har barn sammen vil det kunne oppstå vanskelige spørsmål om barnefordelingen.
| Gifte foreldre med felles barn under 16 år og som ønsker skilsmisse, må møte til mekling hos et familievernkontor. |
Formålet med meklingen er å få foreldre til å inngå en skriftlig avtale om barnefordelingen, herunder om foreldreansvaret, barnets faste bosted og om samværsrett. Avtalen skal utformes etter det som vil være den beste ordningen for barnet eller barna.
Foreldre vil kunne avtale delt fast bosted. Det innebærer at barnet bor fast hos dem begge. Dersom barnets faste bosted er hos den ene forelderen, vil den andre forelderen være henvist til samvær med barnet.
Dersom foreldrene i forbindelse med en skilsmisse ikke kommer til enighet om barnefordelingen, kan hver av dem reise sak for retten. Domstolen vil kunne avsi dom om barnefordelingen.
Det er barnets beste som skal være det styrende for domstolens avgjørelse. Barnets mening skal vektlegges etter dets alder og modning, og når barnet er fylt 12 år skal det legges stor vekt på barnets mening.
- Les mer om: Skilsmisse
Barnets faste bosted
Når ekteskap ryker eller samboerskap opphører, oppstår spørsmålet om hvem av foreldrene som skal ha den daglige omsorgen for barna og hvor de skal bo fast. Foreldre har full avtalefrihet til å bestemme barnets bostedsordning.
Barneloven gir retningslinjer for hvordan dette skjønnet skal utøves, og den sentrale rettesnoren er hva som er best for barnet.
- Les mer om: Barnets faste bosted
- Les mer om: Reisekostnader ved samvær
Barnefordeling 60/40
En 60/40-fordeling vil si at barnet har fast bosted hos den ene av foreldrene og samvær med den andre av foreldrene 40 % av tiden.
Denne ordningen med medfører at den av foreldrene som har barnet 40 % av tiden må betale barnebidrag til den andre. Barnebidraget blir beregnet ut fra blant annet foreldrenes inntekt og antall samværsdøgn samværsforelderen har.
| Det avgjørende må være hvilken ordning som er til det beste for barnet. |
Mange foreldre samarbeider dårlig og kommunikasjonen dem i mellom kan være vanskelig. Det er viktig at barnet holdes utenfor konflikten, og at samværsordningen er en løsning som er god for barnet.
Barnet har rett til å bli hørt, som utgangspunkt fra 7-årsalderen. Det avgjørende er imidlertid barnets modenhet og utvikling og om det er i stand til å danne egne meninger. Ved vurderingen av hvilken vekt barnets mening skal få i den enkelte sak må det vurderes om det er samsvar mellom barnets reelle og uttalte mening. Det kan være forhold som påvirker barnets uttalte mening, som eksempelvis lojalitet til foreldre eller påvirkning fra foreldre.
- Les mer om: Barnefordeling
Barnefordeling 50/50
En 50/50-fordeling, eller delt fast bosted, vil si at foreldrene deler samværet med barnet, og at barnet har delt fast bosted, dvs. bor like mye hos begge foreldre.
En 50/50-fordeling innebærer at foreldrene i fellesskap må ta alle avgjørelser vedrørende omsorgen for barnet. Det innebærer bl.a. avgjørelser om barnehage, fritidsaktiviteter, hvor i landet barnet skal bo og andre større avgjørelser vedrørende barnets dagligliv. Delt fast bosted krever godt samarbeid mellom foreldrene.
Vanligvis praktiseres denne ordningen ved at barnet bor annenhver uke hos hver av foreldrene. Det er imidlertid opp til foreldrene hvordan denne ordningen skal gjennomføres og noen velger også en ordning der barnet bor 14 dager hos hver av foreldrene.
Det avgjørende må være hvilken ordning som er til det beste for barnet. Mange foreldre samarbeider dårlig og kommunikasjonen dem i mellom kan være vanskelig. Det er viktig at barnet holdes utenfor konflikten, og at samværsordningen er en løsning som er god for barnet.
Barnet har rett til å bli hørt, som utgangspunkt fra 7-årsalderen. Det avgjørende er imidlertid barnets modenhet og utvikling og om det er i stand til å danne egne meninger. Ved vurderingen av hvilken vekt barnets mening skal få i den enkelte sak må det vurderes om det er samsvar mellom barnets reelle og uttalte mening. Det kan være forhold som påvirker barnets uttalte mening, som eksempelvis lojalitet til foreldre eller påvirkning fra foreldre.
Barnefordeling 80/20
En 80/20-fordeling vil si at barnet har fast bosted hos den ene av foreldrene og samvær med den andre av foreldrene 20% av tiden.
Denne ordningen med medfører at den av foreldrene som har barnet 20 % av tiden må betale barnebidrag til den andre. Barnebidraget blir beregnet ut fra blant annet foreldrenes inntekt og antall samværsdøgn samværsforelderen har.
Det avgjørende må være hvilken ordning som er til det beste for barnet. Mange foreldre samarbeider dårlig og kommunikasjonen dem i mellom kan være vanskelig. Det er viktig at barnet holdes utenfor konflikten, og at samværsordningen er en løsning som er god for barnet.
Barnet har rett til å bli hørt, som utgangspunkt fra 7-årsalderen. Det avgjørende er imidlertid barnets modenhet og utvikling og om det er i stand til å danne egne meninger. Ved vurderingen av hvilken vekt barnets mening skal få i den enkelte sak må det vurderes om det er samsvar mellom barnets reelle og uttalte mening. Det kan være forhold som påvirker barnets uttalte mening, som eksempelvis lojalitet til foreldre eller påvirkning fra foreldre.
Barnefordeling 70/30
Barnefordeling 70/30 innebærer en samværsordning der barnet er omtrent fem dager i uken hos en av foreldrene, og to dager hos den andre. Det vil si 70 prosent hos den ene og 30 prosent hos den andre.
Eventuelt kan det være en samværsordning der barnet har et utvidet helgesamvær med den ene forelderen annenhver uke, for eksempel torsdag ettermiddag til mandag morgen. Det vanligste når det gjelder samværsordning er for øvrig å tenke antall dager og timer, og ikke brøk.
Ofte vil dette bety at barnet bor fast hos den av foreldrene som barnet er mest hos, men ikke nødvendigvis. Foreldrene kan også ha avtalt delt bosted, noe som innebærer at foreldrene i fellesskap må ta alle avgjørelser vedrørende omsorgen for barnet. Det innebærer blant annet avgjørelser om skole, barnehage, fritidsaktiviteter, hvor i landet barnet skal bo og andre større avgjørelser i barnets liv.
Foreldrene kan avtale den samværsordningen de ønsker. Det er en forutsetning at samværsordningen er til det beste for barnet, og den bør tilpasses fortløpende ettersom barnet blir eldre og barnets behov endres.
Barnet har rett til å bli hørt, som utgangspunkt fra 7-årsalderen. Det avgjørende er imidlertid barnets modenhet og utvikling og om det er i stand til å danne egne meninger. Ved vurderingen av hvilken vekt barnets mening skal få i den enkelte sak må det vurderes om det er samsvar mellom barnets reelle og uttalte mening. Det kan være forhold som påvirker barnets uttalte mening, som eksempelvis lojalitet til foreldre eller påvirkning fra foreldre.
Hva er samværsrett?
Når foreldrene flytter fra hverandre og det har blitt bestemt hvem som skal ha barnet boende hos seg, må spørsmålet om den andre forelderens samværsrett avklares.
Retten til samvær står sterkt i norsk rett. Barnet og den av foreldrene som barnet ikke bor hos, har en gjensidig rett til samvær med hverandre.
Foreldrene kan selv avtale omfanget av samværsretten ut ifra hva de mener er best for barnet. Hvis foreldrene ikke blir enige kan spørsmålet bringes inn for retten.
Uavhengig av om det er foreldrene eller retten som bestemmer omfanget av samvær, skal barn som har fylt syv år (og yngre barn som er i stand til å danne seg egne synspunkter) få informasjon og muligheten til å si sin mening før en avgjørelse tas. Dette følger av barneloven § 31 annet ledd.
Barnets mening skal bli vektlagt etter alder og modenhet. Når barnet er fylt 12 år, skal det legges stor vekt på barnets mening.
I barneloven oppstilles enkelte momenter som det blant annet skal legges vekt på ved avtale eller avgjørelser om samvær. Disse momentene er hensynet til best mulig samlet foreldrekontakt, hvor gammelt barnet er, i hvilken grad barnet er knyttet til nærmiljøet (status quo), reiseavstanden mellom foreldrene og hensynet til barnet ellers.
- Les mer om: Samværsrett
Reisekostnader ved samvær
I utgangspunktet har foreldre full avtalerett, og kan dermed selv avtale hvordan reisekostnadene skal fordeles. Etter loven skal reisekostnader ved samvær deles forholdsmessig etter inntekt. Dette innebærer at den med høyest inntekt dekker mer av reisekostnadene.
- Les mer om: Reisekosnader ved samvær
Far er viktig for barn
En del fedre beskriver at de etter et samlivsbrudd opplever å bli satt på sidelinjen. Dette til tross for at Barneloven er kjønnsnøytral, og at ingen av foreldrene i utgangspunktet har rett på mer samvær med barnet enn den andre.
Ny norsk forskning viser at det kan få negative konsekvenser for barn å miste kontakt med far, og at det kan få innvirkning på deres helse og selvoppfatning.
- Les mer om: Far er viktig for barn
Foreldreskap
Etter barneloven § 2 er mor til barnet den kvinnen som har født barnet. Det fremgår videre av barneloven § 3 første ledd at far til barnet er den mannen som mor er gift med ved fødselen.
Som medmor til barnet, er den kvinnen mor er gift med ved fødselen når barnet er avlet ved assistert befruktning innenfor godkjent helsestell og med kvinnen sitt samtykke til befruktningen, jf. barneloven § 3 annet ledd.
Hvis farskap eller medmorskap ikke følger av reglene i barneloven § 3, kan faren eller medmor erklære farskap under svangerskapet eller etter at barnet er født, jf. barneloven § 4 første ledd og § 4a første ledd.
Det hender at det oppstår usikkerhet om hvem som er barnets biologiske far. Codex advokat kan bistå barn eller foreldre som har spørsmål om farskap og fremgangsmåten i disse sakene.
Barnebortføring
Det følger av barneloven § 40 at hvis to foreldre har foreldreansvaret sammen, så må begge samtykke til at barnet skal flytte til utlandet. Hvis bare den ene har foreldreansvaret, kan ikke den andre forelderen sette seg imot at barnet flytter ut av landet.
Dessverre hender det at en forelder tar barn ut av landet uten den andre forelderen som har foreldreansvar samtykker. Det hender også at en forelder tilbakeholder barn i utlandet etter et ferieopphold.
Barnebortføring er en straffbar handling etter norsk lov, jf. straffeloven § 216. Barnebortføringssaker krever det at stater samarbeider på kryss av landenegrensene for å få barnet tilbakeført til bostedslandet.
Norge har tiltrådt tre konvensjoner om barnebortføring; Haagkonvensjonen av 25. oktober 1980 og Europarådskonvensjonen av 20. mai 1980 og nordisk konvensjon.
- Les mer om: Barnebortføring
Underholdsplikt
Foreldrene har plikt til å sørge for sin barn; sørge for mat, klær og tak over hodet. Utover dette må de dekke barnas utgifter og sørge for at de får utdannelse og kan holde på med meningsfulle fritidsaktiviteter.
- Les mer om: Underholdsplikt
Tvangsmidler
Hvis foreldrene ikke innretter seg etter avtale eller avgjørelse om samværsrett som har tvangskraft, kan Fylkesmann eller domstol beslutte at det skal iverksettes tvangsmidler. Disse skal bidra til at samværsretten gjennomføres iht. avtale eller beslutning.
- Les mer om: Tvangsmidler
Prosessen i foreldretvister etter barneloven
Hvis foreldre ikke blir enige om barnefordelingen, kan hver av partene reise sak for domstolen. Barneloven kapittel 7 omhandler saksbehandlingen i saker om foreldreansvar, barnets faste bosted og samvær.
| Et vilkår for å reise sak for retten, er at foreldrene kan legge frem meklingsattest fra familievernkontoret. |
Saken må reises for den domstol der barnet har verneting, det vil si der barnet bor fast.
Hvis saken bringes inn for retten, skal avgjørelser rette seg etter det som er best for barnet. Dette følger av barneloven § 48 og Grunnloven § 104.
Når en barnefordelingssak skal behandles i domstolen, kan retten oppnevne en sakkyndig. Den sakkyndige skal bistå dommeren med sin særlige faglige kompetanse, slik at retten og partene finner den beste løsningen som er til barnets beste.
- Les mer om: Sakkyndig i barnefordelingssaker
Slik kan Codex Advokat bistå deg
Foreldretvister kan by på utfordringer, både knyttet til bosted, forsørgelse og hva barnet selv ønsker. For å løse en foreldretvist best mulig kan det være lurt å få bistand av en advokat med erfaring fra slike saker.
- Bistand med barnefordeling / foreldretvister
- Utarbeidelse av samværsavtaler
- Spørsmål knyttet til barnefordeling / foreldretvister, samvær, reisekostnader og familierettslige problemstillinger
- Juridisk rådgivning
- Støtte i sak
- Les mer om: Advokat ved barnefordeling? Vi er din rådgiver
- Eller bli kjent med våre familierettsadvokater
Vi bistår klienter over hele landet.
Vi bistår deg ved spørsmål om familierett
Både ved samlivsbrudd, arveoppgjør og i barnefordelingssaker dukker det opp vanskelige problemstillinger som må håndteres på en riktig måte. Ved riktig håndtering kan man unngå ressurskrevende og kostbare tvister. Våre advokater har erfaring med de fleste problemstillinger knyttet til familie- og arverett.
