Ekteskapsloven

1. Innledning

Loven er delt opp i fem deler og 18 kapitler. De fem delene inneholder henholdsvis reglene om inngåelse og oppløsning av ekteskap, reglene om formuesforholdet mellom ektefeller, reglene om bidrag og pensjon etter separasjon og skilsmisse, reglene om midlertidige avgjørelser m v, og overgangsbestemmelser. I det følgende gis en kort oversikt over de viktigeste bestemmelsene i ekteskapsloven.

2. Inngåelse og oppløsning av ekteskap

2.1. Vilkår for å inngå ekteskap

For å gifte seg i Norge må en være fylt 18 år. Ekteskapet skal inngås av fri vilje og kan ikke inngås mellom to som er i slekt i rett opp- eller nedstigende linje, eller mellom søsken. En kan heller ikke gifte seg dersom man allerede er gift med noen andre. Les mer om bistand fra advokat ved ekteskapsinngåelse.

2.2. Oppløsning av ekteskap

Hvis en ektefelle ikke ønsker å fortsette samlivet kan hun eller han kreve separasjon. Separasjonen er uten rettsvirkning dersom ektefellene etter dette gjenopptar samlivet.  

Ektefellene må være separert i minst ett år før de kan kreve skilsmisse. Hvis ektefellene har gått fra hverandre uten å kreve separasjon kan de kreve skilsmisse dersom samlivet har vært brutt i minst to år.

3. Formuesforholdet mellom ektefeller

3.1. Råderett

I utgangspunktet har en ektefelle råderett over det han eller hun selv eier, uten å være begrenset av ekteskapet. Dette gjelder med unntak for ektefellenes felles hjem og innbo. Her kreves det skriftlig samtykke fra den andre ektefellen dersom man ønsker å overdra, pantsette eller inngå leieavtaler.

3.2. Felleseie

Hovedregelen er at det ektefellene erverver i løpet av ekteskapet er felleseie. Felleseiemidlene er gjenstand for likedeling. Det vil si at hver av ektefellene har rett til halvparten av verdien av alt den andre erverver.

3.3. Underholdsplikt

Ektefellene har en gjensidig underholdsplikt for hverandre. Dette betyr at de sammen er ansvarlige for utgifter og arbeid i det felles hushold, oppfostringen av barna, samt for den andre ektefellens særlige behov. Ektefellen kan bidra til familiens underhold gjennom arbeid i hjemmet, økonomisk, eller på annen måte. Ektefeller har også opplysningsplikt om økonomiske forhold ovenfor hverandre.

3.4. Ansvar for gjeld

Hovedregelen er at en ektefelle ikke stifter gjeld med virkning for den andre ektefellen. En ektefelle kan likevel i visse tilfeller stifte gjeld på begge ektefellers vegne. Dette er tilfeller der den ene ektefellen stifter gjeld for å finansiere det daglige husholdet, oppfostringen av barna, eller for å dekke ektefellens nødvendige behov.

3.5. Særeie

Ektefellene kan gjøre avtaler om formuesordningen mellom seg. De har blant annet etter reglene i kapittel 9 adgang til å avtale at det de eier eller senere erverver skal være unntatt fra delingen ved et samlivsbrudd. Disse verdiene blir da den respektive ektefellens særeie.

Ektefeller kan også avtale at de har særeie i live og felleseie ved død, eller at en gjenlevende ektefellen kan sitte i uskiftet bo med den andres særeie. Videre kan de avtale at verdier som kan skjevdeles, ikke skal skjevdeles. Slike avtaler må for øvrig gjøres i ektepakts form for å være gyldige. Reglene for ektepakt finner vi i kapittel 11 i ekteskapsloven. Les mer om særeie ved ektepakt.

3.6. Gaver mellom ektefellene

Dersom ektefeller ønsker å gi hverandre større gaver som ikke anses som vanlige, krever dette ektepakts form. Det er flere formkrav ved opprettelse av ektepakt. Ektepakten må være skriftlig og underskrives i nærvær av to vitner som er myndige og ved full sans og samling. Dersom ektefellen skal ha rettsvern ovenfor tredjemann må den tinglyses i Ekteskapsregisteret ved Registerenheten i Brønnøysund.

4. Deling av formue ved separasjon eller skilsmisse

4.1. Avtalefrihet

I kapittel 12 i ekteskapsloven finner vi reglene for hvordan ektefellene skal dele formuen ved separasjon eller skilsmisse. Her er det i utgangspunktet avtalefrihet. Avtalen om deling kan likevel settes til side dersom den er veldig urimelig ovenfor en av partene.

4.2. Skjæringstidspunktet

Det som skal deles er formuen ektefellene hadde på skjæringstidspunktet. Dette er tidspunktet ektefellene gikk fra hverandre, eller da søknaden om separasjon eller skilsmisse kom inn til fylkesmannen.

4.3. Gjeld

Utgangspunktet er at ektefellenes samlede formuer deles likt etter at det er gjort fradrag for gjeld. Les mer om likedeling ved skifte av bo ved skilsmisse.

En ektefelle som har gjeld som ikke er felles, kan gjøre fullt fradrag for denne gjelden dersom hun eller han bare har formue som er felleseie. Dersom ektefellen har særeie eller skjevdelingsmidler som holdes utenfor delingen, kan hun eller han få fradrag for gjeld som knytter seg til erverv eller påkostninger av særeie eller skjevdelingsmidler, dersom gjelden er større enn den totale verdien av disse midlene. For annen gjeld kan det kreves fradrag for en forholdsmessig del. Deling av gjeld ved skilsmisse kan være aktuelt.

4.4. Skjevdeling

En ektefelle kan holde verdier hun eller han hadde da ekteskapet ble inngått utenfor delingen dersom verdiene er i behold på skjæringstidspunktet. Dette gjelder også verdier hun eller han senere har ervervet ved arv, eller gave fra andre enn ektefellen. Dette kalles skjevdeling av bo ved skilsmisse.

4.5. Særskilte unntak fra delingen

Ektefellen har rett til å holde noen særskilte gjenstander utenfor delingen. Dette omfatter blant annet eiendeler som utelukkende tjener til den ene ektefellens personlige bruk, rettigheter i offentlige trygde-, pensjons- eller forsikringsordninger, eiendeler av personlig karakter eller verdien av erstatning, trygd eller forsikring som dekker tap av fremtidig erverv. I tillegg skal eiendeler som er ervervet til særskilt bruk for barna beholdes av den som barna bor fast hos.

4.6.    Retten til å beholde eiendeler

Fordeling av eiendeler ved skilsmisse er ofte vanskelig. Ved delingen har ektefellene rett til å beholde det hver av dem fullt ut eller for det vesentlige eier. Det vil si at ektefellen har rett til å beholde selve tingen, men må betale halvparten av verdien til den andre ektefellen.

Uten hensyn til det tidligere eierforholdet kan en ektefelle overta felles eiendom, leiekontrakt eller vanlig innbo dersom særlige grunner taler for det. I vurderingen skal det legges vekt på ektefellens og barnas behov.

4.7.    Verdsettelsen

Dersom ektefellene ikke blir enige om verdien av eiendelene skal verdien fastsettes ved skiftetakst. Det er da gjenstandens omsetningsverdi som er gjeldende. Hvis ingen av ektefellene ønsker å overta eiendelen kan den kreves solgt.

4.8.    Vederlagskrav

Dersom en av ektefellene har bidratt til å øke verdien av midler som er den andres særeie, kan han eller hun tilkjennes et vederlag for dette. Dette gjelder også hvis fellesmidler er brukt for å øke verdien av den andres særeie. Vederlagskrav ved skilsmisse kan altså kreves i noen tilfeller.

5. Bidrag og pensjon etter separasjon og skilsmisse

Hvis en ektefelles evne til og mulighet for å sørge for passende arbeid er blitt dårligere som følge av omsorgen for felles barn eller fordelingen av oppgaver under samlivet kan den andre ektefellen pålegges å betale bidrag. Bidraget fastsettes på grunnlag av den bidragsberettigete ektefellens behov og den bidragspliktiges betalingsevne.

Har du lyst til å lese mer om ekteskap eller skilsmisse finner du flere nyttige artikler på vår hjemmeside. Hvis du har spørsmål vedrørende ekteskapsloven eller har behov for juridisk bistand må du gjerne ta kontakt med Codex Advokat Oslo AS på tlf  22 93 38 50.