Vederlagskrav ved skilsmisse

Familie vederlagskrav

Ved skilsmisse skal du og din ektefelle i utgangspunktet dele all formue likt. Det finnes likevel noen unntak. Et unntak fra likedeling er skjevdeling.


Det er imidlertid også et grunnleggende prinsipp at ektefellene disponerer fritt over egen formue under ekteskapet. Denne retten kan føre til at en av ektefellene benytter seg av felles midler på en slik måte at delingsgrunnlaget svekkes, og på den måten oppnår en urettmessig fordel i forhold til den andre ektefellen ved en eventuell skilsmisse og et påfølgende skilsmisseoppgjør.

Av Codex Advokat og Familierettsadvokater.no
12/01/2021

Svekkelse av delingsgrunnlaget

Flytte midler ut fra felleseiet

Svekkelse av delingsgrunnlaget kan enten skje ved at en ektefelle overfører felles midler til poster som er unntatt fra likedeling, eller ved at vedkommende svekker delingsgrunnlaget vesentlig på en utilbørlig måte ved å bruke opp felles midler til egen fordel.

For å forhindre at en av partene skal kunne redusere delingsgrunnlaget til egen fordel og sikre en reell likedeling ved skilsmisseoppgjør, finnes det bestemmelser i ekteskapsloven som har til hensikt å avhjelpe dette.

Svekkelse av delingsgrunnlaget kan for det første skyldes at en av ektefellene har flyttet midler ut fra felleseiet og over til poster som er unntatt fra likedeling. Eksempelvis kan felleseiemidler være plassert i egen særeiebolig. I slike tilfeller vil den andre ektefellen kunne kreve vederlag for de uttatte midlene.

Til tross for ovennevnte vederlagsbestemmelse, har en ektefelle en viss frihet til å omdisponere egen formue uten at dette skal kunne danne grunnlag for et vederlagskrav. Dette vil hovedsakelig være tilfellet når bruken av felleseide midler er å anse som uvesentlig.

Det er imidlertid ikke mulig å gi noe generelt svar på hvor grensen for ektefellenes handlefrihet går, ettersom det må foretas en konkret skjønnsmessig vurdering av hvert enkelt tilfelle.

Vederlagskravet skal i utgangspunktet besørge en reell likedeling, og vederlagets størrelse skal derfor tilsvare maksimalt det beløpet som en ektefelles netto rådighetsdel er redusert med som følge av den andre ektefellens disposisjon. Dersom vederlaget trekkes fra etter at likedelingen har funnet sted, halveres beløpet.

Bruk av felles midler

Delingsgrunnlaget kan videre være svekket som følge av at felles midler er brukt til den ene ektefellens fordel uten at det har funnet sted noen overføring til vedkommende sine særeieposter.

Dersom slik overføring har skjedd på en utilbørlig måte og ført til en vesentlig svekkelse av delingsgrunnlaget, kan det danne grunnlag for et vederlagskrav.

Hva som er en «utilbørlig» adferd og en «vesentlig svekkelse» av delingsgrunnlaget, beror på en konkret skjønnsmessig vurdering. Rettspraksis har imidlertid slått fast at det må foreligge et «sterkt kritikkverdig forhold» for å kategorisere en handlemåte som «utilbørlig».

Vurdering av bruk av midlene

Midlene som er brukt må vurderes opp mot det ektefellen har ervervet; unnlatelse av sparing vil normalt ikke danne grunnlag for et vederlagskrav ettersom en ektefelle i utgangspunktet ikke har noen plikt til å øke delingsgrunnlaget.

Ødeleggelse av eiendeler og betydelig personlig forbruk, kan bli gjenstand for vederlagskrav etter bestemmelsen. Gaver vil i utgangspunktet ikke bli betegnet som utilbørlige, men unntak kan tenkes dersom gaven er motivert av et nærliggende skilsmisseoppgjør.

Det må også her foretas en konkret vurdering, der bl.a. hvem som er gavens mottaker er av betydning. Arv er verdier som ikke vil bli inkludert i felleseiet, og avkall på arv vil derfor ikke kunne betegnes som utilbørlig.

Vederlagskravets størrelse skal i utgangspunktet tilsvare det beløpet delingsgrunnlaget er redusert med som følge av den utilbørlige adferden.

Last ned vår PDF-guide

Skilsmisseoppgjør

Last ned PDF

Medvirkning til økning av den andre ektefellens særeie

I noen tilfeller har ikke ektefellen økt sitt eget særeie på bekostning av felleseide midler, men har bidratt til å øke den andre ektefellens særeie. I slike tilfeller kan vedkommende også tilkjennes et vederlag fra den andre ektefellen. Vederlag kan tilkjennes både når ektefellens særeie er økt på bekostning av felleseide midler, og når det er økt på bekostning av den andre ektefellens særeie.

Anvendelsen av denne vederlagsbestemmelsen er også gjenstand for en konkret skjønnsmessig vurdering. Sentrale momenter ved vurderingen vil være medvirkningens art og omfang, og ved fastsettelsen av vederlagets størrelse vil særeiets karakter og årsaken til at partene har særeie være avgjørende.

Ingen plikt til å gjøre vederlagskrav gjeldende

En ektefelle plikter ikke å gjøre et vederlagskrav gjeldende selv om ovennevnte bestemmelser er oppfylt. Dersom en ektefelle velger å unnlate å kreve vederlag, vil ikke dette regnes som avkall på lodd og ektefellens kreditorer kan dermed heller ikke forfølge vederlagskravet.

Det samme gjelder konkursboet til den ektefellen som velger å avstå fra vederlagskravet.

Slik kan Codex Advokat bistå deg

  • Spørsmål knyttet til vederlagskrav ved skilsmisse.
  • Juridisk rådgivning.
  • Bistand i sak.

Vi bistår klienter over hele landet.

Andreas poulsson 2020

Vi bistår deg ved spørsmål om familierett

Både ved samlivsbrudd, arveoppgjør og i barnefordelingssaker dukker det opp vanskelige problemstillinger som må håndteres på en riktig måte. Ved riktig håndtering kan man unngå ressurskrevende og kostbare tvister. Våre advokater har erfaring med de fleste problemstillinger knyttet til familie- og arverett.
Våre advokater