Skilsmisse - Din [guide] fra advokaten

Dette får du vite om skilsmisse:  

• Separasjon: Det første steget
• Hvordan søker du om skilsmisse?
• Skilsmisseoppgjør
• Økonomsik deling
• Likedeling som hovedregel
• Finnes det unntak fra likedelingen?
• Særeie 
• Skjevdeling 
• Ytterlige regler du bør vite om
• Opplysningsplikt
• Vederlagskrav 
• Forloddskrav
• Rett til å beholde en gjenstand
• Renteplikt
• Avtalefrihet
• Ugyldige skifteavtaler 
• Ansvar for gjeld
• Barnefordeling
• Bruksrett til bolig
• Ektefellebidrag
• Ektefellepensjon
• Verneting
• Skilsmisse: Advokatens råd

Hva er en skilsmisse?

Separasjon: Det første steget mot en skilsmisse

En ektefelle som ikke vil fortsette samlivet kan kreve separasjon. Dette er det første steget mot en skilsmisse.

I Norge kan man kreve separasjon og påfølgende skilsmisse uten å ha noen spesiell grunn for det. Ektefellene behøver ikke å være enige om at de vil skilles.

Hvordan søker du om separasjon? 

Søknad om separasjon kan gjøres elektronisk, og du finner søknadsskjema på fylkesmannen sine hjemmesider.

• Gå til: Fylkesmannen.no – Skjemaer separasjon og skilsmisse

Hva innebærer separasjon?

Når ektefellene er separert, opphører det økonomiske felleskapet mellom dem. Det vil si at tidspunktet for når verdiene skal deles er satt. Hvis de tidligere ektefellene stifter gjeld eller skaper verdier etter at de har gått fra hverandre, skal ikke dette med i skifteoppgjøret mellom dem.

Dersom ektefellene er usikker på når det faktiske samlivsbruddet mellom dem var, legges tidspunktet for når det ble gitt bevilling av separasjon, til grunn.

Hva hvis ektefellene gjennopptar samlivet etter separasjon? 

Hvis ektefellene gjenopptar samlivet etter at det er tatt ut separasjon, vil separasjonen falle bort.

Det gjelder for øvrig ikke hvis dere har en form for samliv i en overgangstid inntil samlivet blir brutt, eller dersom det gjøres kortvarige forsøk på å gjenoppta samlivet.

Hvordan søker du om skilsmisse? 

Søknad om skilsmisse kan gjøres elektronisk, og du finner søknadsskjema på fylkesmannen sine hjemmesider. 

• Gå til: Fylkesmannen.no – Skjemaer separasjon og skilsmisse

Søke uten separasjon?

Ektefeller som har gått fra hverandre, men ikke har søkt om separasjon, kan søke om skilsmisse direkte dersom det er to år siden de gikk hvert til sitt. 

De trenger da vitner som kan bekrefte at ektefellene har gått fra hverandre for mer enn to år siden. Det er derfor mulig å få en skilsmisse uten separasjon hvis man faktisk har vært fra hverandre i over to år.

Skilsmisse ved dom

I noen tilfeller kan det gis skilsmisse ved dom. Da behøver ektefellene heller ikke være separert først.

Det gjelder dersom en ektefelle har:

• forsøkt å drepe den andre eller barna
• utsatt dem for alvorlig mishandling
• opptrådt på en måte som er egnet til å fremkalle alvorlig frykt om slik adferd 

Skilsmisseoppgjør: Dette bør du vite

Hvilke verdier skal fordeles, og hvordan skal de fordeles? Hvis begge ektefellene er norske og har bodd i Norge hele ekteskapet er spørsmålet uproblematisk.

Da er det norske lovregler som regulerer ekteskapet og skilsmissen, herunder hvordan formuesforholdet mellom ektefellene er under ekteskapet og hvordan den økonomiske delingen skal gjennomføres ved en skilsmisse.

Ekteskapsloven inneholder reglene om hvordan det økonomiske forholdet mellom ektefeller er, og hvordan verdiene skal deles på skiftet.

• Les mer om: Ekteskapsloven 

OBS! I noen tilfeller kan ektefellene ha laget en ektepakt som regulerer ekteskapet, og det vil da være nødvendig å se til denne. Det er ikke sikkert ektepakten regulerer alle sider av skilsmisseoppgjøret, og lovens regler vil da supplere ektepakten ektefellene har inngått.

• Les mer om: Ektepakt

• Les mer om: Formkrav ved opprettelse av ektepakt

Hva hvis en ektefelle ikke er norsk eller ektefellene har bodd i et annet land?

Hovedregelen er at det er ektefellenes første felles bosted som regulerer hvilke regler som gjelder for ekteskapet. Det vil si at det er det landet ektefellene bor i først som er avgjørende.

Dette gjelder ikke hvis første felles bosted bar preg av å være midlertidig. Da vil det første mer varige bostedet bestemme lovvalgspørsmålet.

Skilsmisse økonomi: Slik fungerer økonomisk deling

En skilsmisse har økonomiske konsekvenser for ektefellene. Det som tidligere har vært et økonomisk fellesskap, opphører. 

Det blir derfor spørsmål om hva som skjer med hver av ektefellenes formue, eiendeler og gjeld. For mange ektefeller er det vanskelig å få en oversikt, både over lovreglene og over verdiene i boet. Det er derfor mange som trenger hjelp av advokat for å foreta den økonomiske delingen.

• Les mer om: Skilsmisseoppgjør – Økonomiske konsekvenser

Hva er gjenstand for delingen?

Det som er gjenstand for delingen er den formuen hver ektefelle hadde da samlivet tok slutt.

Hvis partene er usikre på når dette var, kan tidspunktet da begjæring om separasjon eller skilsmisse kom inn til fylkesmannen legges til grunn. Dette tidspunktet kalles skjæringstidspunktet. 

Dette skal ikke deles

All avkastning eller verditap av midler som en ektefelle helt eller delvis er eier av, som skjer etter skjæringstidspunktet, skal ikke deles.

Det samme gjelder dersom en av ektefellene har stiftet gjeld etter skjæringstidspunktet.  

Delingens tidspunkt: Når kan du kreve deling?

Ektefellene kan også kreve deling når det er avtalt i en ektepakt tidspunktet for når deling skal skje, eller hvis den andre ektefellen har vanskjøttet sine økonomiske forhold slik at det er skapt en risiko for at familien vil miste felles hjem.

OBS! Det kan være smart at det ikke går for lang tid etter samlivsbruddet før en foretar den økonomiske delingen. Dette er slik at ektefellene har en god oversikt over hva hver av dem eide på skjæringstidspunktet.  

Likedeling er hovedregelen

Utgangspunktet for den økonomiske delingen er at ektefellenes samlede formuer deles likt mellom dem. Hovedregelen er altså er felleseiemidler skal likedeles mellom ektefellene.

Dette gjelder dersom ektefellene har felleseie. Det vil si at det ikke er bestemt at hele eller deler av formuen skal være særeie.

• Les mer om: Særeie ved skilsmisse

Hva betyr likedeling i praksis? 

I praksis betyr det at alt en ektefelle eier, skal deles med den andre. De samlede formuene skal deles likt mellom dem.

Det vil si at alle gjenstander som er eid av en ektefelle, må deles med den andre. Det er kun verdien av gjenstanden som må deles. Hvis det er på det rene at ektefellen eier gjenstanden alene, har denne ektefellen rett til å beholde gjenstanden.

• Les mer: Likedeling ved skifte av bo ved skilsmisse

Hva hvis dere er uenige? Fastsettelse av verdi

Ektefellene kan være uenige om hva de ulike gjenstandene de eier er verdt. Dette kan både være når det gjelder store ting, slik som bolig og fritidseiendom, men også mindre gjenstander som innbo og løsøre. 

Verdi av bolig og eiendom

Når det gjelder bolig og eiendom kan man for eksempel innhente en takst eller verdivurdering hver, og bli enige om at den overdras til gjennomsnittet av disse. 

Verdi av innbo og bruksgjenstander

For innbo og bruksgjenstander kan det være vanskeligere å fastsette verdien. En mulig måte kan være ved å se hva lignende brukte gjenstander selges for.

Hva vis ingen skal ha eiendelen?

Hvis ingen av ektefellene skal overta en eiendel kan hver av ektefellene kreve eiendelen solgt. Det gjelder for øvrig ikke private gjenstander der det vil virke støtende å selge dette til fremmede.

Hvis ektefellene gjennomfører dette privat kan hver av ektefellene kreve at salget skal skje gjennom namsmyndighetene etter reglene om tvangssalg.

Det kan være verdt å merke seg at ektefellene har forkjøpsrett under slike omstendigheter.

Finnes det unntak fra likedeling?

Det er noen unntak fra dette utgangspunktet som presenteres i det følgende.

Unntak 1: Særeie

I tilfeller der ektefellene har bestemt at hele eller deler av formuen skal være særeie, vil ikke regelen om likedeling gjelde.

Særeiet er ikke en del av felleseie, men eies og beholdes av den ektefellen som eier formuesobjektet.

For at noe skal være særeie må det være bestemt av giver eller arvelater, for eksempel i et testament eller gavebrev. Det kan også være avtalt mellom ektefellene i en gyldig inngått ektepakt.

Hvordan fungerer særeie?

En avtale om fullt særeie innebærer at hver av ektefellene beholder hele sin formue og sin gjeld ved en skilsmisse.Ingen av ektefellene må dele det hun eller han eier ved en skilsmisse. Dette er for øvrig ikke til hindring for at ektefellene kan eie gjenstander i sameie.

Ved vurderingen av hvem som har ervervet eiendeler skal det også legges vekt på ektefellenes arbeid i hjemmet.

Hvis ektefellene avtaler delvis særeie, kan dette avtales både for verdier og for konkrete eiendeler. Man har da særeie på konkrete ting, mens resten er en del av felleseiet.

Dersom ektefellene har avtalt særeie på en gjenstand, og senere selger denne gjenstanden og kjøper en ny, vil særeiet også gjelde den nye gjenstanden.

Eksempel: Særeie på bolig

Ektefellene trenger i utgangspunktet ikke spesifisere det nye særeiet i ektepakten, men det kan være lurt for å gjøre det likevel for unngå tvilstilfeller. Du er derfor best sikret dersom også den nye boligen spesifiseres.

Verdistigning av særeie blir også en del av særeie. Det vil si at ektefellen ikke må dele overskuddet med den andre. Dette gjelder også ved verditap.  

Vern ovenfor kreditorer

Hvis en bestemmelse om særeie av eiendom skal få vern ovenfor tredjemann, må særeiet tinglyses i eiendommens grunnbok. Det vil si at det ikke er nok å lage en ektepakt når en ønsker vern ovenfor kreditorer.

Det er viktig å merke seg at det heller ikke er nok å tinglyse ektepakten. En tinglysning i Brønnøysundregisteret er derfor ikke nok for å få vern ovenfor kreditorer. Særeiet må tinglyses hos Kartverket. 

Ektefeller: Fritagelse for dokumentavgift

Ektefeller er fritatt for dokumentavgift ved slike overdragelser, men det må vedlegges en ektepakt. Ektefellene må betale et gebyr for dette. For at dette skal gjøres riktig kan det være lurt å få bistand fra en advokat i forbindelse med tinglysningen.

Dersom ektefellene har laget en ektepakt der det fremgår at de skal ha særeie i live og felleseie ved død, vil midlene være ektefellens særeie ved en skilsmisse. Ektefellen må ikke dele disse midlene med den andre.

• Les mer om: Særeie ved skilsmisse

Unntak 2: Skjevdeling

Et annet unntak fra likedeling er dersom ektefellene har skjevdelingsmidler. 

Dette er skjevdelingsmidler: 

1. Verdien av en formue en ektefelle hadde da ekteskapet ble inngått,
2. Verdien av en formue en ektefelle har arvet i løpet av ekteskapet, og
3. Verdien av formue en ektefelle har fått i gave (fra andre enn ektefellen).

Vilkåret for at ektefellen ikke må dele verdien av disse midlene, er at verdien er i behold når ektefellene går fra hverandre. Det er ektefellen som har bevisbyrden for dette.

Verdien av midlene ektefellen kan skjevdele, må ikke være forbrukt. De må være i behold i boet. Dersom de er i behold, kan ektefellen også kreve eventuell verdistigning av skjevdelingsmidlene. Ektefellen må også akseptere at skjevdelingsmidlene har tapt seg i verdi.

Det er midler som klart kan føres tilbake til verdier en ektefelle hadde da ekteskapet ble inngått, eller har mottatt i arv eller gave fra andre enn ektefellen i løpet av ekteskapet. Disse midlene, og eventuelt verdistigning, kan beholdes av ektefellen uten at verdien skal deles.

Eksempel 1:

Hvis ektefellen eide en eiendom da ektefellene giftet seg, vil denne ektefellen ha et skjevdelingskrav i eiendommen dersom den er i behold på skiftet. Det er kun nettoverdier som kan skjevdeles. Dersom eiendommen var belånt ved ekteskapsinngåelsen, er det bare den delen av eiendommen som var uten lån som kan skjevdeles.

Verdistigning på skjevdelingsmidlene kan også skjevdeles.

Eksempel 2: 

Ektefellen eier en bolig som er verdt 2 millioner kroner da ektefellene gifter seg. Boligen har et lån på 1 million ved ekteskapsinngåelse. Ektefellen har da 50 % skjevdelingsmidler i boligen. De resterende 50 % blir en del av felleseiet. I løpet av ekteskapet nedbetales lånet. Dersom ektefellene går fra hverandre, har ektefellen som eide boligen rett til 75 % av boligens verdi, mens den andre ektefellen har rett til 25 %. Dette gjelder også dersom eiendommen har steget i verdi.

Dersom ektefellene har brukt felleseiemidler til å påkoste boligen må dette tas med i beregningen. De midlene som er brukt for å oppgradere boligen må eventuelt trekkes fra totalsummen.

Ektefellene kan ha avtalt at én eller begge ektefeller ikke skal kunne kreve skjevdeling. Dette må være gjort i en ektepakt.

• Les mer om: Skjevdeling
• Les mer om: Skjevdeling av bo ved skilsmisse

Unntak 3: Andre midler som er unntatt deling

Det er en del unntak som er verdt å tenke på i særlige tilfeller.

Ektefellene kan beholde alt de har opptjent til:

• Personlig bruk
• Rettigheter i offentlige trygdeordninger
• Private eller offentlige pensjonsordninger
• Eiendeler og rettigheter som ikke kan overdras eller som er av personlig karakter
• Verdi av erstatning
• Trygd
• Forsikring som dekker tap av fremtidige erverv
• Utgifter til personskader i fremtiden
• Menerstatning
• Yrkesskadeerstatning
• Oppreisning
• Utbetaling fra arbeidsgiver i forbindelse med oppsigelse
• Utbetaling fra arbeidsgiver i forbindelse med førtidspensjonering

Listen over er ikke uttømmende, og det kan derfor også være andre midler som er unntatt deling. For å vurdere dette kan det være lurt å snakke med en advokat som jobber med slike saker.

Et vilkår man ikke kommer unna er for øvrig at midlene må være i behold når ektefellene går fra hverandre. Hvis midlene er forbrukt, kan det ikke bli tale om at disse beholdes av den ektefellen som en gang mottok midlene. 

Skilsmisseoppgjør: Ytterlige regler du bør vite om

– Du har opplysningsplikt om økonomiske forhold

Ektefellene har plikt til å gi hverandre opplysninger som trengs for å vurdere deres økonomiske stilling. Dette gjelder også for separerte eller skilte ektefeller, men da bare frem til det tidspunktet ektefellene gikk fra hverandre.

Ektefellene kan be om disse opplysningene fra skattemyndighetene og andre selskaper, foretak, andre institusjoner som driver finansierings- eller forsikringsvirksomhet, samt andre som har midler til forvaltning.

– Vederlagskrav: Rett til økonomisk kompensasjon

I noen tilfeller kan en ektefelle ha rett til et vederlagskrav, altså en økonomisk form for kompensasjon, fra den andre.

Ett slikt tilfelle vil være dersom en ektefelle i vesentlig grad har bidratt til å øke midler som er den andre ektefellenes særeie. Bidraget kan ha vært ved å bidra til familiens underhold, ved arbeid, eller på annen måte.

Et annet tilfelle vil være dersom det er brukt felleseiemidler på å forøke verdien av den andres særeie eller skjevdelingsmidler, eller dersom en ektefelle på en utilbørlig måte har svekket delingsgrunnlaget.

Dette vil her være nødvendig med en korreksjon i form av vederlag fordi det som tidligere var felleseiemidler som skulle likedeles nå har blitt en del av særeiet eller midlene som kan skjevdeles.

• Les mer om: Vederlagskrav ved skilsmisse

– Forloddskravet: Enkelte eiendeler blir ikke delt

Ekteskapsloven har dessuten regler om at enkelte eiendeler skal holdes utenfor delingen.

Dette gjelder blant annet:

• personlige gjenstander
• rettigheter i offentlige trygdeordninger
• beholden verdi av erstatning
• trygd eller forsikring som dekker tap av fremtidig erverv
• andre eiendeler eller rettigheter som er av personlig karakter

Lovgiver har sett at denne typen eiendeler eller rettigheter bør tilfalle vedkommende ektefelle i en skilsmisse.

– Rett til å beholde en konkret gjenstand

En gjenstand som ektefellen fullt ut eller for det vesentlige eier, har ektefellen rett til å beholde på skiftet. Det er anslått at ektefellen må eie minst 75 % av en gjenstand for at hun eller han skal ha en rett til å overta gjenstanden.

Det er altså forskjell på hvem som har rett til å beholde selve gjenstanden, og når ektefellen også kan beholde verdien av den. Dette samsvarer ikke alltid.

Hvis en ektefelle har eiendom som hun eller han kan løse på odel, vil ektefellen alltid kunne kreve å overta denne eiendommen.

I tillegg til dette kan en ektefelle overta fast eiendom som har tjent til felles bolig, andel eller aksje i boligselskap, leiekontrakt om retten til felles bolig, og vanlig innbo i felles bolig, dersom særlige grunner taler for det. En slik særlig grunn vil være dersom ektefellens eller barnas behov taler for det.

Det er ikke en veldig høy terskel, men det må foreligge grunner som skiller seg fra det helt alminnelige. I normaltilfellene vil ektefellene ikke ha en slik rett.

– Renteplikt etter skilsmisseoppgjøret

Det løper ikke renter på skilsmisseoppgjøret før det har gått to år fra skjæringstidspunktet. Det er altså kun i tilfeller der skifteoppgjøret tar tid at dette blir aktuelt.

Selv om renteplikt etter to år er hovedregelen, kan plikten falle bort dersom det ikke er "rimelig etter forholdene".

– Avtalefrihet: Ikke plikt å følge ekteskapsloven

Ektefellene har avtalefrihet ved skifteoppgjøret. Det vil si at ektefellene ikke er pliktige å følge ekteskapslovens regler.

Det er ikke tilstrekkelig at avtalen medførte en økonomisk skjevhet, eller at resultatet ikke ble i tråd med det ektefellene hadde krav på.

Det kan derfor være ekstra viktig å bruke en advokat når du skal signere en avtale om skifteoppgjør, spesielt hvis du er usikker på rettighetene dine. Det kan være bedre å investere i en vurdering før avtalen inngås, enn å måtte argumentere for å gå tilbake på avtalen etter at dere har signert avtalen.

– Ugyldige skifteavtaler

Som nevnt har ektefellene i utgangspunktet avtalefrihet ved skifteoppgjøret. Det vil si at det ikke er krav om at skiftet gjøres korrekt i henhold til gjeldende lovregler eller en gyldig inngått ektepakt.

Likevel kan en skifteavtale mellom ektefeller helt eller delvis settes ut av kraft dersom den virker urimelig ovenfor en av partene.

Det skal ganske mye til at en avtale anses som urimelig. Man må gjøre en konkret vurdering av forholdene basert på:

• avtalens innhold
• forholdene ved avtalens inngåelse
• ektefellenes stilling
• senere inntrådte forhold
• andre omstendigheter

Hvis en av ektefellene mener at avtalen er urimelig er det en frist på tre år for å kreve avtalen endres. Innen tre år etter at avtalen ble inngått må saken bringes inn for retten.

Hvem har ansvar for gjeld? 

Dette gjelder gjeld som tas i forbindelse med:

• det daglige husholdet
• oppfostringen av barna
• vanlige avtaler for å dekke den enkelte ektefellens nødvendige behov

Gjeld kan derfor binde den andre ektefellen dersom det er tatt opp for å dekke denne typen utgifter.

Gjeld og felleseie

På felleseieskiftet får ektefellene fradrag for gjeld før noe som helst går til likedeling. Dette vil påvirke oppgjøret.

Det vil i praksis si at du som ektefelle vil bli påvirket økonomisk dersom ektefellen din har stiftet gjeld, til tross for at du ikke er ansvarlig for gjelden ovenfor banken.

Fradraget gjelder uten unntak dersom ektefellen bare har likedelingsmidler og ikke har skjevdelingsmidler. En ektefelle vil da holde tilbake felleseiemidler til dekning av gjelden, noe som gjør at det kommer mindre til likedeling fra denne ektefellen.

Gjeld og særeie

Når en ektefelle har særeie eller skjevdelingsmidler, kan hun eller han kreve fullt fradrag for gjeld som er pådratt ved erverv eller påkostninger av eiendeler som er felleseie.

Videre kan det kreves fradrag for gjeld som er stiftet for erverv eller påkostninger av eiendeler som er særeie når den totale verdien av særeiet og skjevdelingsmidlene ikke er nok til å dekke gjelden.

For annen gjeld kan det kreves fradrag for en forholdsmessig del. En må derfor se på hva gjelden er brukt til for å vurdere om ektefellen får fradrag for den.

Det er kun gjeld tatt opp før, eller i løpet av ekteskapet som skal med i delingen. Gjeld stiftet etter at ektefellene gikk fra hverandre skal ikke med i oversikten. Ektefellen får for øvrig fradrag for gjeld som er tatt opp før ekteskapsinngåelsen dersom de fremdeles har denne gjelden på skjæringstidspunktet.

• Les om: Deling av gjeld ved skilsmisse

Barnefordeling: Hvilke lover gjelder?

Et barn har i utgangspunktet rett til kontakt med begge foreldene, men hvordan dette løses vil variere fra sak til sak.

Dersom foreldrene ikke blir enige om blant annet barnets bosted og omfanget av samværsretten, kan dette bringes for retten. 

• Les mer om: Barnefordeling

Skilsmisse og bolig: Bruksrett

I noen tilfeller kan en ektefelle tilkjennes en bruksrett til en bolig hun eller han ikke eier. For at dette skal være aktuelt må det foreligge særlige grunner som følge av ektefellens eller barnas behov.

Ektefellen må for øvrig betale leie for bruk av boligen. Leien løper fra det tidspunktet det blir satt frem krav om det, noe som gjør at det er viktig at slikt krav settes frem så raskt som mulig.

OBS! Det kan være smart å gjøre ryddige avtaler om dette på forhånd, ikke minst avklare hvor stor leie som skal betales. Det vil i tillegg være nødvendig å avklare hvordan utgifter til boligen skal deles. Eierkostnadene skal normalt sett dekkes av den som eier, og det er derfor den andre ektefellen må betale leie.

Det kan i særlige tilfeller også gis en bruksrett til den andres bolig som er særeie.

Bruksretten vil falle bort når hensynet til ektefellen eller barnas behov ikke lenger gjør bruksrett rimelig.

• Les mer om: Bruksrett til bolig

Når har du rett til ektefellebidrag?

Under ekteskapet har ektefellene hatt en gjensidig underholdsplikt ovenfor hverandre. Det vil si at ektefellene sammen har ansvaret for de utgiftene og det arbeidet som kreves for husholdet, barna og hver av ektefellenes særlige behov. Ektefellene kan bidra med penger eller ved virksomhet i hjemmet eller på annen måte. Underholdsplikten opphører i normaltilfellene ved et samlivsbrudd.

Dersom en ektefelles mulighet og evne til å sørge for passende underhold har blitt dårligere som følge av omsorgen for felles barn, eller fordelingen av felles oppgaver under samlivet, kan den andre ektefellen pålegges å betale bidrag etter at ekteskapet tar slutt. Dette kalles ektefellebidrag.

Det kan også være aktuelt med ektefellebidrag dersom:

• det er stor forskjell i ektefellenes økonomiske forhold
• ekteskapet var langvarig
• hvis ektefellen har redusert ervervsevne som følge av sykdom

Ektefellebidrag er bidrag til ektefellen, og barnebidrag kommer eventuelt i tillegg dersom partene har felles barn.

Hvordan fastsettes størrelsen på ektefellebidraget?

Bidraget utmåles på bakgrunn av den bidragsberettigedes behov for bidrag, og den bidragspliktiges betalingsevne.

Hvis ektefellene ikke blir enige om størrelsen på bidraget kan domstolen avgjøre dette, eventuelt kan bidragsfogden avgjøre størrelsen dersom begge ektefeller samtykker til det.

Det kan fastsettes løpende bidrag eller bidrag som betales som et engangsbidrag.

Hvis det fastsettes som løpende bidrag skal det som hovedregel fastsettes i en begrenset tid. Fra loven føler at det skal fastsettes bidrag i inntil tre år. Dersom ekteskapet har vært langvarig skal det fastsettes over lengre tid, eller eventuelt uten tidsbegrensning.

Når har du rett til ektefellepensjon?

En fraskilt ektefelle har rett til ektefellepensjon hvis de var gift i mer enn ti år. I tillegg må den fraskilte ha vært minst 45 år ved skilsmissen.

Dette gjelder ikke pensjonsordning fra folketrygden, men andre private pensjonsordninger. Hvis den tidligere ektefellen har giftet seg på nytt, skal pensjonen deles mellom den fraskilte og den nye ektefellen. Den deles etter antall år hver av dem var gift med den avdøde. 

Verneting

Hvilken domstol skal behandle spørsmål som oppstår under skilsmissen dersom ektefellene ikke kommer til enighet?

Her gjelder tvistelovens hovedregel om at det er domstolen der den saksøkte bor som skal avgjøre hvilken domstol som skal behandle saken.

Hvis den saksøkte har flyttet ut av landet kan saken anlegges der ektefellene hadde sin siste felles bosted eller der saksøkeren selv bor.

Skilsmisse: Advokatens råd

• Ta kontakt med noen som kan veilede dere.
• Få juridisk hjelp så tidlig som mulig i skilsmisseprosessen. Ved tidlig juridisk bistand kan dere unngå langvarig og unødvendig konflikt ved å rydde de største utfordringene av veien.
• Husk at en sak om urimlig skifteavtale må bringes for retten innen tre år.
• Dersom du mener en skifteavtale som er inngått er svært urimelig ovenfor deg, må en sak om dette bringes inn for retten innen det har gått tre år. Vi anbefaler derfor å ta kontakt med advokat så raskt som mulig dersom det nærmer seg tre år siden avtalen ble inngått. Etter dette vil det være for sent å bestride avtalen.