Skilsmisse - Bistand fra advokat ved skilsmisse

Dette må du vite i forbindelse med en skilsmisse:

• Skilsmisseoppgjør- Hva skjer med formue, eiendeler og gjeld ved skilsmisse?
• Likedeling- Dette sier ekteskapsloven om likedeling
• Særeie - Er det inngått avtale om særeie?
• Skjevdeling - Kan midler holdes utenfor delingen?
• Fordeling av eiendeler - Hvordan skal eiendelene fordeles?
• Vederlagskrav - Har du krav på et vederlag?
• Bruksrett til bolig - Hvem får bruke boligen ved skilsmisse?
• Nyttige råd - Noen råd til skilsmisseprossessen.
• Barnefordeling - Når det gjelder uenighet om barna er det barneloven som gjelder.

• Skilsmisse - En guide

Skilsmisseoppgjør

En rekke spørsmål må avklares ved et samlivsbrudd. Hvilke verdier skal fordeles, og hvordan skal de fordeles? Ekteskapsloven inneholder reglene om hvordan det økonomiske forholdet mellom ektefeller er, og hvordan verdiene skal deles på skiftet. I noen tilfeller kan ektefellene ha laget en ektepakt som regulerer ekteskapet, og det vil da være nødvendig å se hen til denne. Det er ikke sikkert ektepakten regulerer alle sider av skilsmisseoppgjøret, og lovens regler vil da supplere ektepakten ektefellene har inngått.

• Les mer om ekteskapsloven her.

Likedeling

Hovedregelen i ekteskapsloven er at ektefellenes samlede formuer skal deles likt mellom ektefellene. Det betyr at felleseiemidlene skal deles likt mellom ektefellene. I praksis vil man se på alle midlene hver av ektefellene eier, og så dele midlene hver respektive ektefellene eier på to.

Det finnes unntak for dette. Det gjelder hvis ektefellene ved ektepakt har avtalt at hele eller deler av boet skal være særeie, eller hvis en ektefelle har skjevdelingsmidler. For at noe skal være særeie må det være bestemt av ektefellene i en ektepakt, eller bestemt av gavegiver eller arvelater. Når det gjelder skjevdelingsmidler kan ektefellene ha dette uten at de har avtalt det.

• Les mer om likedeling ved skifte av bo ved skilsmisse her.

Skjevdeling

Noen eiendeler er ikke gjenstand for likedeling, selv om de er en del av felleseiet. Dette gjelder:

1. Verdien av en formue en ektefelle hadde da ekteskapet ble inngått,
2. Verdien av en formue en ektefelle har arvet i løpet av ekteskapet, og
3. Verdien av formue en ektefelle har fått i gave (fra andre enn ektefellen).

Dette kalles skjevdelingsmidler. Vilkåret for at ektefellen ikke må dele verdien av disse midlene, er at verdien er i behold når ektefellene går fra hverandre. Det er ektefellen som har bevisbyrden for dette. Verdien av midlene ektefellen kan skjevdele, må ikke være forbrukt. De må være i behold i boet. Dersom de er i behold, kan ektefellen også kreve eventuell verdistigning av skjevdelingsmidlene. Ektefellen må også akseptere at skjevdelingsmidlene har tapt seg i verdi.

• Les mer om skjevdeling her.

Andre midler som er unntatt deling

I tillegg til dette kan ektefellene blant annet holde midler som har tjent til ektefellenes personlige bruk, rettigheter i offentlige trygdeordninger, offentlige eller private pensjonsordninger, andre eiendeler og rettigheter som ikke kan overdras eller som er av personlig karakter, beholden verdi av erstatning, trygd, forsikring som dekker tap av fremtidig erverv og utgifter som en personskade antas å påføre skadelidte i fremtiden, menerstatning, yrkesskadeerstatning, oppreisning og utbetaling fra arbeidsgiver i forbindelse med oppsigelse eller førtidspensjonering. Den ektefellen barna skal bo fast hos, har også rett til å overta de eiendelene som er anskaffet til barna. Barnas ting følger altså den barna skal bo fast hos.

Det er altså en del unntak som er verdt å tenke på i særlige tilfeller. Listen over er ikke uttømmende, og det kan derfor også være andre midler som er unntatt deling. For å vurdere dette kan det være lurt å snakke med en advokat som jobber med slike saker. Et vilkår man ikke kommer unna er for øvrig at midlene må være i behold når ektefellene går fra hverandre. Hvis midlene er forbrukt, kan det ikke bli tale om at disse beholdes av den ektefellen som en gang mottok midlene.

Fordeling av eiendeler

Hver av ektefellene har rett til å beholde det de eier på skiftet. Utgangspunktet er at ektefellene tar med seg det de har råderett over. Av de gjenstandene ektefellene eier i sameie, er det den ektefellen som eier mer enn 75 % av gjenstanden som kan overta den. Hvis ektefellene eier like store deler har ingen av dem større rett enn den andre. Ektefellen må likevel dele verdien av eiendelen med den andre, hvis eiendelen er en del av felleseiet.

Hvis ektefellene ikke blir enige om hvem som skal overta eiendelene, kan det være lurt å selge gjenstandene til markedstakst, og dele salgssummen mellom seg.

• Les mer om fordeling av eiendeler ved skilsmisse her.
• Les mer om Selge bolig ved skilsmisse/samlivsbrudd her.

Vederlagskrav

For noen ektefeller kan det være relevant med et vederlagskrav. Det vil si at en av ektefellene betaler en kompensasjon til den andre. Dette kan være tilfelle dersom ektefellen har bidratt til å øke verdier som er den andres særeie. Vederlagskravet blir da en form for kompensasjon for at særeiet har økt i verdi på grunn av den andres innsats. Generell verdistigning på særeie og skjevdelingsmidler, har den andre ektefellen ingen rett på. Særeiet og skjevdelingsmidlene kan altså vokse i verdi i løpet av ekteskapet.  

• Les mer om vederlagskrav ved skilsmisse her.

Bruksrett til bolig

En ektefelle kan tilkjennes en bruksrett til en bolig hun eller han ikke eier. Det må i så fall foreligge særlige grunner som følge av ektefellens eller barnas behov. Dette gjelder både bolig som den andre ektefellen eier fullt ut, men også bolig som eies i sameie. Ektefellen må i så fall betale leie for å bruke den andres bolig. Dersom hensyn til ektefellen eller barna faller bort, vil også bruksretten falle bort. Det kan være smart å gjøre ryddige avtaler om dette på forhånd, ikke minst avklare hvor stor leie som skal betales. Det vil i tillegg være nødvendig å avklare hvordan utgifter til boligen skal deles. Eierkostnadene skal normalt sett dekkes av den som eier, og det er derfor den andre ektefellen må betale leie.

• Les mer om bruksrett til bolig her.

Avtalefrihet

Ektefellene har avtalefrihet ved skifteoppgjøret. Det vil si at ektefellene ikke er pliktige å følge ekteskapslovens regler. Det er verdt å merke seg at det skal litt til å komme ut av en avtale du har inngått, som senere viste seg å være ugunstig. Det er ikke tilstrekkelig at avtalen medførte en økonomisk skjevhet, eller at resultatet ikke ble i tråd med det ektefellene hadde krav på. Det kan derfor være ekstra viktig å bruke en advokat når du skal signere en avtale om skifteoppgjør, spesielt hvis du er usikker på rettighetene dine. Det kan være bedre å investere i en vurdering før avtalen inngås, enn å måtte argumentere for å gå tilbake på avtalen etter at dere har signert avtalen.

Bistand ved skilsmisse

Er du i gang prosessen med å gjennomføre skilsmisse, kan det være lurt å få kvalifisert bistand fra en advokat. Alle familierettslige problemstillinger må håndteres individuelt og på riktig måte for å nå frem, og for å komme til et riktig og rettferdig resultat. Vurderingene kan være til dels kompleks og regelverket vanskelig å tolke. Det er ikke alltid det er en fasit på hvordan skifteoppgjøret skal løses, og ektefellene bør derfor være forberedt på å gi og ta litt. Dette fører til de beste avtalene i forbindelse med skilsmissen.