Skilsmisseoppgjør: Din [Guide]

Begge ektefellene må imidlertid forholde seg til de realiteter som følger av en skilsmisse. En skilsmisse innebærer at ekteskapet opphører og i den forbindelse må det tas stilling til hva som skal skje med ektefellenes formue, eiendeler og gjeld.

Det må foretas et såkalt ektefelleskifte hvor spørsmålet er hvem av ektefellene som skal ha hva:

• Hvem skal sitte igjen med boligen?
• Hvem skal betale gjelden på boligen?
• Hvem skal ha bilen?
• Hva med sofaen, spisestuen og TV’en?

• Les mer om: Skilsmisse - Din [guide] fra advokaten
• Les mer om: Formuesforhold mellom ektefeller
• Les mer om: Skilsmisseoppgjør: Din Guide

Spørsmål som da oppstår er hva som er felleseie og særeie, hva som skal likedeles og hva som eventuelt skal skjevdeles.

Ikke sjelden har en eller begge ektefellene egne penger eller gjenstander før de gifter seg, og som de tar med inn i ekteskapet. Kanskje har ektefellene også opprettet ektepakt som sier noe om formuesforholdet dem imellom.

At ektefellene har avtalefrihet innebærer at de i utgangspunktet står fritt til å avtale innholdet i og gjennomføringen av skilsmisseoppgjøret seg imellom.

Ekteskapsloven har prinsipper for fordelingen av de enkelte eiendelene. Siden det er avtalefrihet ved oppgjøret, er ikke ektefellene bundet av ekteskapslovens regler. Det kan derfor være lurt å gjøre litt undersøkelser på forhånd slik at du sørger for at rettighetene dine ivaretas på skiftet.

Ektefeller bør inngå en skriftlig og endelig avtale om skilsmisseoppgjør. Grunnen til at avtalen bør være skriftlig er fordi det ikke bør være tvil om hva ektefellene ble enige om. Muntlige avtaler er også gyldige, men kan være vanskelig å bevise i ettertid.

Når ektefellene inngår en skriftlig avtale er det heller ingen tvil om at skilsmisseoppgjøret faktisk er gjennomført. Det er ikke alltid ektefellene er enige om dette.

For eksempel kan den ene ektefellen påstå at skifteoppgjøret ikke er ferdig fordi hun eller han hadde rett på mer.

• Les mer om: Ekteskapsloven: Din [Guide] fra advokaten

Det kan også være at den ene ektefellen vil kunne ha et vederlagskrav mot den andre. Og selv om den ene ektefellen overtar boligen, så kan det hende at den andre ektefellen har krav på bruksrett til boligen ved skilsmisse.

• Les mer om: Vederlagskrav ved skilsmisse
• Les mer om: Bruksrett til bolig ved skilsmisse

I utgangspunktet er samtlige verdier som ektefellene eier felleseie, og ektefellenes samlede formuer skal som utgangspunkt deles likt etter fradrag for gjeld. Unntak er verdier som er særeie og verdier som kan skjevdeles.

Med uttrykket ”føres tilbake til” menes i praksis at verdien må være i behold og ikke være brukt opp. Dersom verdien er ombyttet i andre verdier kan det oppstå bevisvurderinger med hensyn til vilkåret om klarhet til krav om skjevdeling.

I mange tilfeller hadde ektefellene verdier da ekteskapet ble inngått. Det kan likevel være en vanskelig vurdering om midlene er i behold på skjæringstidspunktet, altså tidspunktet når ektefellene går fra hverandre eller tar ut separasjon.

For mange ektefeller vil det være avgjørende at man husker hva midlene har blitt brukt til, og at man eventuelt har dokumentasjon som viser dette. Hvis ikke må man falle tilbake på utgangspunktet om likedeling.

Det er viktig å huske at absolutt alle midler i felleseiet skal deles, bortsett fra skjevdelingsmidler. Det vil si at innestående på konti, innbo og løsøre, verdier i utlandet, aksjer, fondssparing, og så videre, skal deles. Man må se på alt hva en ektefelle eier, også må ektefellen dele halvparten av verdien av dette med den andre.

Delingen kan skje når det gitt bevilling til separasjon eller skilsmisse. Det er for øvrig ingenting i veien for at ektefellene blir enige om et tidligere eller senere tidspunkt for deling. Ektefeller kan for eksempel inngå avtale om skilsmisseoppgjøret tidligere dersom det gjøres med sikte på et aktuelt forestående brudd.

• Les mer om: Likedeling av å bo ved skilsmisse
• Les mer om: Skjevdeling av å bo ved skilsmisse

Hvis ektefellene har inngått en ektepakt kan denne gi god veiledning for hvordan verdiene skal deles. Ektefellene kan for øvrig ikke avtale hvordan et skilsmisseoppgjør skal skje, i en ektepakt.

Ektepakten regulerer formuesforholdet mellom ektefellene i løpet av ekteskapet. Det vil derfor likevel være en sammenheng med hvordan skilsmisseoppgjøret skal skje.

I ektepakten kan det avtales at en ektefelle kan eie verdier i særeie. Dette kan også være bestemt av arvelater eller gavegiver.

En ektefelle som har særeiemidler kan holde disse helt utenfor delingen. Den andre ektefellen får altså ikke ta del i rettigheter eller verdier i disse eiendelene.

• Les mer om: Ektepakt

Dersom ektefellene har inngått en avtale om skilsmisseoppgjør, er de forpliktet av denne avtalen. De kan i utgangspunktet ikke gå tilbake på denne avtalen senere.

Det er derfor veldig lurt å sørge for at rettighetene dine blir ivaretatt ved det økonomiske oppgjøret, og være sikker på dette før du signerer på en avtale om skifteoppgjør.

I noen tilfeller kan en urimelig avtale settes side, helt eller delvis. Det skal for øvrig en del til. Terskelen er urimelighet, som er den samme som etter avtaleloven § 36. Det vil si at terskelen er høy. Det er ikke nok at du ikke fikk det du hadde rett til, eller at du ikke visste hva du hadde rett til. Det er derfor smart å gjøre grundige undersøkelser på forhånd.

Etter dette vil du være bundet av avtalen, uansett hvor urimelig den er. Hvis en avtale ble inngått under tvang eller svik, finnes det for øvrig andre regler som kan kjenne avtalen ugyldig.

Det kan uansett være smart å ta kontakt med en advokat så raskt som mulig hvis du mener at du har inngått en avtale som er urimelig eller som ble inngått under tvang eller svik.

Et sentralt, og ofte sårt, tema for ektefeller som har felles barn, er hva som skal skje med barna når foreldrene flytter i hver sin bolig. De vanlige spørsmålene er hvem som skal ha den daglige omsorgen for barna, og hvilket samværsomfang den andre forelderen skal ha, om en av ektefellene skal betale barnebidrag og i så fall hvor mye, osv.

• Les mer om: Barnefordeling ved samlivsbrudd for samboere

Noe som dessverre er felles for de fleste skilsmisser, er at de utgjør en stor påkjenning. Denne påkjenningen gjør ofte at partene ikke orker å ta et ordentlig oppgjør på egen hånd.

Den ene ektefellen orker for eksempel ikke å ta krangelen med den andre og lar derfor denne beholde bilen. Eller det kan være at vedkommende lar den andre ektefellen få viljen sin vedrørende barna.

Som det ovenstående illustrerer kan det oppstå mange og kompliserte spørsmål ved et skilsmisseoppgjør, og det vil derfor være viktig å få juridisk hjelp så tidlig som mulig i skilsmisseprosessen.

Dersom en ektefelle forholder seg passiv, kan det føre til at han eller hun ikke får det den faktisk har rett til. Hvis du kontakter en av våre advokater vil du få den hjelpen du trenger.

Vi bistår klienter over hele landet.