Forsørgelsesplikt: Dette er du pliktig til

Foreldrenes plikt til å forsørge sine barn følger av barneloven § 66. Her står det at foreldrene skal bære utgiftene knyttet til forsørgelse og til utdanning for barnet.

Videre fremgår det at barnets underhold skal bestemmes ut fra foreldrenes økonomiske kår, og foreldrenes plikt til å finansiere barnets utdannelse skal bero på barnets evner og anlegg.

I slike tilfeller vil det imidlertid være mulig å få støtte fra trygden.

• Les mer om: Barnefordeling: Rettigheter ved foreldretvist

Barnet har imidlertid en plikt til å forsørge seg selv der dette er mulig. Dette er ikke særlig anvendelig i praksis da de færreste barn har mulighet til dette. Det kan imidlertid være tilfellet der barnet har arvet betydelige midler, eller fått utbetalt erstatning for tap av forsørger.

Det at barnet får en fast jobb, eventuelt en sommerjobb, medfører ikke at barnet nødvendigvis kan forsørge seg selv. Det at barnet har inntekt betyr nemlig ikke at barnets midler må brukes opp før foreldrene skal bidra økonomisk.

I utgangspunktet bortfaller foreldrenes forsørgelsesplikt når barnet fyller 18 år. Det kan imidlertid avtales at plikten til forsørgelse skal vare lenger, og i noen tilfeller vil den også vare lenger.

Barnet kan nemlig ha krav på pengetilskudd for å fullføre vanlig skolegang, og i dagens samfunn vil det si frem til avslutning av videregående skole.

Lovens krav er at dette i så fall må være "rimelig etter interessene og givnaden til barnet". Forutsetningen er da at barnet ikke har andre muligheter til å skaffe seg midler, noe barnet ofte kan ha gjennom stipend via Statens lånekasse for utdanning.

Når begge foreldrene bor sammen med barnet, oppstår det sjelden tvist mellom foreldrene hvordan forsørgelsesplikten skal praktiseres. Den oppstår ofte først ved samlivsbrudd.

Når foreldrene ikke bor sammen, må den av foreldrene som barnet ikke bor fast hos betale et bidrag til den av foreldrene der barnet bor fast.

Størrelsen på bidraget er gjenstand for mange konflikter blant foreldre. Hovedregelen er at foreldre kan bli enige om bidragets størrelse noe mange også klarer. Dette kan de få hjelp til via en bidragskalkulator som NAV har laget. Dersom foreldrene ikke blir enige, kan de be om at offentlige fastsetter bidraget ut fra lovens kriterier.

Bidraget skal baseres på at utgiftene til forsørgelsen blir fordelt mellom foreldrene etter størrelsen på inntekten deres, og størrelsen på bidraget skal baseres på hva det koster å oppfostre et barn.

Dersom partene praktiserer delt fast bosted, skal det legges til grunn at barnet bor like mye sammen med begge foreldrene og at de har de samme utgiftene pr. dag til barnet den tiden barnet bor hos hver av dem.

Utgiftene til forsørgelse skal likevel fordeles etter inntekt slik at den som har høyest inntekt kan risikere å betale bidrag til den andre av foreldrene selv ved delt bosted.

• Les mer om: Barnets faste bosted og delt fast bosted

Vi bistår klienter over hele landet.