Pliktdelsarv
- Regelen om at enkelte av avdødes pårørende har krav på pliktdelsarv har rot langt tilbake i tid. Pliktdelsarv bidrar til å sikre forutberegnelighet for avdødes nærstående. I dag er bestemmelsen om pliktdelsarv å finne i arvelova § 29.
- Bestemmelsen blir først aktuell i de tilfeller der arvelateren etterlater seg barn. Den bidrar da til å begrense arvelaters mulighet til å prioritere andre enn barna og den hindrer også forfordeling mellom barna.
- Pliktdelsarven er forbeholdt livsarvingene. Livsarvinger vil si barna til arvelateren, herunder også adopterte barn. Dersom en livsarving selv er død, vil pliktdelsarven gå videre til dennes barn igjen. Les nærmere om arverekkefølgen etter arveloven.
- 2/3 av formuen til arvelateren er pliktdelsarv til livsarvingene. En livsarving vil likevel ikke ha krav på en høyere pliktdelsarv enn kr 1.000.000,-. Beløpsgrensen på kr 1.000.000,- gjelder for hvert barns linje, men likevel slik at hvert barn får minst kr 200.000,-. Dette kan illustres med et eksempel.
Hvordan regner man ut hva pliktdelsarven blir?
Eksempel: Arvelateren hadde en formue på kr 6.000.000,-. Han hadde tre barn, hvorav to er i live. Hans avdøde barn hadde tre barn. Beløpsgrensen på kr 1.000.000,- vil her kunne gjøres gjeldende. De to barna til arvelateren som er i live skal hver ha kr 1.000.000,-. Det avdøde barnet sin andel på kr 1.000.000,- vil bli fordelt likt med kr 333.333,- på hvert av de tre (barne)barna.
Endres eksempelet til at det avdøde barnet hadde seks barn, ville hvert av de seks (barne)barna hatt krav på kr 200.000,-.
Forholdet mellom pliktdelsarv og testament
Arvelateren kan i utgangspunktet ikke skrive et testament som rokker ved pliktdelsarven. Da må det i så fall foreligge særskilt hjemmel for dette.
Pliktdelsarven har etter dette prioritet foran testament. Det innebærer at livsarvingene har krav på sin pliktdelsarv før de som er tilgodesett i testamentet får sin del.
Forholdet mellom pliktdelsarv og ektefelles minstearv
Dersom arvelater har livsarvinger, har hans eller hennes ektefelle krav på en minstearv på ¼ av arvelaters formue, eller minst 4 ganger folketrygdens grunnbeløp på tidspunktet for dødsfallet.
En ektefelles minstearv har prioritet foran livsarvingenes pliktdelsarv. Dersom arvelateren har liten formue kan dette medføre at pliktdelsarven blir redusert eller bortfaller helt.
Forholdet mellom pliktdelsarv og en ektefelles rett til uskifte
Å sitte i uskiftet bo innebærer kort sagt at den lengstlevende ektefellen utsetter skifteoppgjøret med avdødes arvinger. Denne retten omfatter i utgangspunktet alle eiendeler som har vært felleseie, men kan også omfatte særeie når dette er avtalt ved ektepakt.
Forholdet til felles livsarvinger
Retten til å sitte i uskiftet bo kan falle bort (eksempelvis der ektefellen gifter seg på nytt), men så lenge vilkårene for å sitte i uskifte er oppfylt, vil det ha prioritet fremfor å utbetale pliktdelsarv til livsarvingene.
Forholdet til særkullsbarn
Forholdet til særkullsbarn er annerledes. Særkullsbarn er barn som arvelateren har med andre enn lengstlevende ektefelle. Utgangspunktet er her at særkullsbarn kan kreve sin pliktdelsarv utbetalt etter arvelaterens død.
- Les mer om arveoppgjør med særkullsbarn her
- Les mer om uskiftet bo her.
Våre advokater bistår deg ved spørsmål om pliktdelsarv!
Alle familierettslige problemstillinger må håndteres individuelt og på riktig måte for å nå frem. Vurderingen kan være til dels kompleks og det er en fordel om man lar seg bistå av en advokat med erfaring fra slike saker.
Vi bistår klienter over hele landet.
Vi bistår deg ved spørsmål om familierett
Både ved samlivsbrudd, arveoppgjør og i barnefordelingssaker dukker det opp vanskelige problemstillinger som må håndteres på en riktig måte. Ved riktig håndtering kan man unngå ressurskrevende og kostbare tvister. Våre advokater har erfaring med de fleste problemstillinger knyttet til familie- og arverett.
