Testament

Dette bør du vite om i forbindelse med testament:

• Arverekkefølgen
• Formkrav ved testament
• Pliktdelsarv
• Privat eller offentlig skifte
• Livsdisposisjon og dødsdisposisjon
• Gjensidig testament
• Arvepakt
• Nødtestament
• Oppbevaring av testament

Dersom du er usikker på hvordan du kan fordele arven i et testament, om formkravene i ditt testament er oppfylt, om ordlyden er tilstrekkelig klar, eller er usikker på om arven bør fordeles som livs- eller dødsdisposisjon, kan det ofte lønne seg å konsultere en advokat før testamentet underskrives og legges i skuffen. Nedenfor gjennomgås de viktigste temaene i forbindelse med opprettelse av testament.

Arverekkefølgen

Dersom du ønsker en annen fordeling enn det lovens regler gir anvisning på, må du opprette et testament.

Arveloven oppstiller regler om formkrav til testament og regler om hvordan et testament skal tolkes. Arveloven setter også enkelte begrensninger for testasjonsfriheten.

• Les mer om: Arverekkefølgen etter loven

Formkrav ved testament

Et testament må opprettes i bestemte former for å være gyldig.

• Les mer om: Formkrav ved testament

I tillegg til å oppfylle formkravene, er det viktig at testamentet er klart og tydelig utformet. Selv om arveloven har bestemmelser om tolkingen av uklare testamenter, vil det ikke alltid la seg gjøre å løse alle tolkingsspørsmål knyttet til en uklar ordlyd.

• Les mer om: Klar ordlyd

Pliktdelsarv

Arveloven § 29 bestemmer at dersom testator etterlater seg livsarvinger – barn eller barns etterfølgere – er to tredjedeler av arven forbeholdt disse. Dette kalles pliktdelsarven. Pliktdelsarven kan begrenses oppad til kr 1.000.000,- til hvert barn. I praksis betyr dette at størrelsen på testators nettoformue avgjør hvor stor testasjonsfriheten er i testamentet.

• Les mer om: Pliktdelsarv 
• Les mer om: Pliktdelsarv og testament

Privat eller offentlig skifte

Testator må også respektere den lovpålagte arven til ektefelle og samboer. Ektefellen har etter loven krav på ¼ - del dersom testator har livsarvinger og en halvpart dersom de nærmeste arvingene etter testator er foreldre eller barn etter dem, dvs. testators søsken eller nieser, nevøer, osv.

Testator kan i testament begrense ektefellens arv til den såkalte minstearven. Minstearven utgjør 4G dersom testator har barn og 6G dersom nærmeste arvinger er i arveklasse nummer to. Dersom arven skal begrenses er det et krav at ektefellen har fått kunnskap om testamentet.

Samboers arverett etter loven er begrenset til 4G. Det er imidlertid et vilkår om at samboerne har, venter eller har hatt felles barn. Arveretten til samboer kan fravikes i testament, men da under forutsetning av at samboer har fått kunnskap om testamentet.

• Les mer om: Privat eller offentlig skifte?

Livsdisposisjon og dødsdisposisjon

Et individ står i utgangspunktet fritt til å disponere over sin formue i levende live. Grensen mellom livs- og dødsdisposisjoner er således meget viktig ettersom det kun er dødsdisposisjoner som er underkastet arvelovens regler, herunder blant annet formkravene til testament.

• Les mer om: Skillet mellom livsdisposisjon og dødsposisjon

Gjensidig testament

Et gjensidig testament er dokument hvor to personer, ofte ektefeller eller samboere, disponerer til fordel for hverandre, typisk at den lengstlevende skal arve den som først går bort. Testamentet kan omfatte hele eller bare deler av arven ektefellene etterlater seg.

Gjensidige testamenter er særlig aktuelt hvor en eller begge ektefellene har særkullsbarn, dvs. livsarvinger fra tidligere forhold. Ektefeller og samboers rett til uskifte vil i slike tilfeller være avhengig av samtykke fra særkullsbarnet. Dersom samtykke til uskifte ikke gis, vil et gjensidig testament kunne bidra til å sikre gjenlevende ektefelle. I den anledning er det også viktig å foreta en vurdering av ektefellenes formuesordning, herunder behov for opprettelse av særeie og lignende.

• Les mer om: Gjensidig testament?

Arvepakt

En arvelater (testator) kan gi et løfte om å opprette, endre eller tilbakekalle et testament. På denne måten kan arvelater begrense sin testasjonskompetanse i fremtiden. Dette kan særlig være aktuelt i forbindelse med gjensidige testamenter hvor man ønsker å sikre at gjenlevende ektefelle ikke gis anledning til å endre testamentet utover arvelovens bestemmelser.

• Les mer om: Arvepakt 

Nødtestament

For at et testament skal anses som gyldig må formkravene være fulgt. Det er imidlertid gjort unntak fra de strenge formkravene dersom vilkårene for et nødtestament er oppfylt. Vilkårene oppstilles i arveloven § 51.

• Les mer om: Nødtestament?

Oppbevaring av testament

Det er viktig at testator sikrer en trygg oppbevaring av testamentet både av hensyn til seg selv, men ikke minst testaments- og legalarvingene. Det er avgjørende at testamentet ikke blir borte eller havner i feil hender. Codex Advokat anbefaler derfor at testament deponeres i den lokale tingretten (er du bosatt i Oslo kommune er det Oslo byfogdembete som er rett instans). Da vil man være sikret en trygg oppbevaring i et nasjonalt testamentsregister, samt at testamentet vil bli fremlagt for arvingene etter din død. Testamentsregisteret er unntatt offentlighet. Domstolen tar et engangsgebyr for deponering av testament. For tiden er gebyret på kr 839,-.