Arvepakt: Din Guide

Banner arvepakt

En arvelater (testator) kan gi et løfte om å opprette, endre eller tilbakekalle et testament. På denne måten kan arvelater begrense sin testasjonskompetanse i fremtiden. En slik arvepakt gir den eller de som er begunstiget stor grad av forutberegnelighet mht. hva som vil tilkomme dem av formue.


Av Codex Advokat og Familierettsadvokater.no
12/09/2020

Hva er en arvepakt?

En arvepakt er en skriftlig avtale der testator forplikter seg til å enten opprette, endre eller tilbakekalle et testament. En arvepakt kan sikre at arvelaterne unngår usikkerhet knyttet til fremtidig arv.

Når kan en arvepakt opprettes?

Et slikt løfte fra arvelater kan gis når testamentet opprettes eller på et senere tidspunkt. Poenget med en arvepakt er at arvelater begrenser sin testasjonskompetanse for fremtiden.

Dette gjør han til fordel for én eller flere bestemte personer. Arvepakten har, i motsetning til et vanlig testament, en adressat.

Hvorfor lage en arvepakt?

For arvelater kan gavmildheten bli større når han kan fortelle hvem han har tilgodesett. Samtidig vil arvingen kunne få en sikkerhet og trygghet for fremtiden fordi han da vet at han vil motta en bestemt arv.

En arvepakt kan også benyttes som ledd i generasjonsskiftet av en næringsvirksomhet, samt utgjøre et ledd i oppgjøret mellom arvelater og flere livsarvinger og eventuelt også arvelaters ektefelle. En arvepakt kan også utgjøre en del av et skilsmisseoppgjør.

Formelle krav

Det er et krav for opprettelsen av en arvepakt at testator må være myndig, dvs. 18 år og ikke umyndiggjort. Formkravene for opprettelsen av en arvepakt er de samme som for testamenter. Når en arvepakt inngås etter at testamentet er opprettet, må formkravene også følges.

I de tilfeller hvor det ikke klart fremgår av testamentet at det ikke kan endres eller tilbakekalles, vil det bero på en tolking og utfylling av testamentet om formkravene er overholdt også når det gjelder ugjenkalleligheten.

I lys av rettspraksis på dette området kan det utledes at selve ugjenkalleligheten nok må være kommet til uttrykk skriftlig. Et muntlig løfte avgitt før arvelaters død, vil således neppe stå seg.

Når er arvelater bundet av testamentet?

Det alminnelige utgangspunktet er at arvelater ikke har bundet seg før hans disposisjon har kommet til mottakerens kunnskap.

Men arvelater kan også forplikte seg overfor en tredjepart, det vil si at han overfor A har lovet å testamentere noe til fordel for B. Dette kalles et tredjemannsløfte.

Hvis testator er gift, kan ektefellens arverett kun begrenses dersom ektefellen har fått kunnskap om testamentet.

Arvelaters rådighet over eiendeler

Som et utgangspunkt står arvelater fritt til å gjøre som han vil med sine eiendeler.
Men unntaksvis kan arvepakten begrense arvelaters rådighet mens han lever. Hvorvidt arvepakten begrenser arvelaters rett til å råde over sitt bo mens han lever, beror på en tolking av arvepakten.

Arvepakten kan falle bort

Selv om arvelater har bundet seg, kan det tenkes tilfeller der arvepakten likevel faller bort. Et typisk eksempel vil være at arvingen/mottakeren har misligholdt sine forpliktelser overfor arvelater.

Et annet tilfelle kan være at det vil være urimelig å gjøre arvepakten gjeldende. Dersom andre arvinger er av den oppfatning at arvepakten fremstår som urimelig i forholdet mellom arvelater og mottaker, kan det reises sak om arvepaktens gyldighet.

Slik kan Codex Advokat bistå deg

  • Familierettslige problemstillinger
  • Juridisk rådgivning
  • Opprettelse av arvepakt
  • Testament

Vi bistår klienter over hele landet.