Testament – forholdet til demens
Demens er en fellesbetegnelse på flere beslektede hjernesykdommer, og kjennetegnes blant annet ved kognitiv svikt og redusert hukommelse. Det er imidlertid ikke slik at arveloven fratar personer med demens muligheten til å opprette et testament, dog er det avgjørende at det foretas grundig og konkret vurdering av sykdomsbildet.
For at et testamente skal være gyldig må personen som skriver testamentet (testator) forstå rekkevidden av sine disposisjoner. Det vil blant annet si at vedkommende må ha en viss grad av vurderingsevne for å kunne forstå innholdet i valgene som tas.
Gyldigheten av et testament
Det følger av arveloven § 62 at, sitat;
Ein testamentarisk disposisjon er ugyldig når testator var sinnsjuk eller i høg grad hemma i sjeleleg utvikling eller i høg grad sjeleleg svekt då testamentet vart gjort, med mindre det er usannsynleg at sinnsstoda hans har hatt innverknad på innhaldet i disposisjonen.
Bestemmelsen oppstiller følgelig to vilkår for å vurdere gyldigheten av testamentet. For det første må testator ved opprettelsen av testamentet vært “sinnsjuk eller i høg grad hemma i sjelelig utvikling eller i høg grad sjelelig svekt”. For personer med demens kan det ofte reises tvil på dette punkt, og det bør derfor alltid utføres en eller flere legeundersøkelser/medisinske tester i forbindelse med opprettelse av et testament. Dette vil være betryggende med hensyn til å kartlegge om vedkommende er testasjonsfør.
Det andre vilkåret inneholder et unntak, nærmere bestemt at testamentet likevel kan bli ansett som gyldig dersom det er usannsynlig at sinnstilstanden har hatt innvirkning på innholdet i testamentet. Sentrale momenter i vurderingen vil være testators motiver, tidligere uttalelser, mv.
Dødsboskifte
I forbindelse med et dødsboskifte fremmes det relativt ofte påstander om at testamentet er ugyldig som følge av demens eller lignende sykdommer. Slektsarvinger som bestrider testamentet har bevisbyrden for at testator for at testator var “sinnsjuk eller i høg grad hemma i sjelelig utvikling eller i høg grad sjelelig svekt”. Dersom det kan godtgjøres at testator var i en slik tilstand, vil det påhvile testamentsarvingene å bevise at disposisjonen har vært uberørt av tilstanden. Bevisbyrden vil i begge tilfeller være betydelig.
Codex Advokat har bred og lang erfaring med opprettelse av testamenter og tvistesaker om gyldigheten av testament.
Vi bistår klienter over hele landet.
