14.3.2017
For samboeres del er det imidlertid noen begrensinger knyttet til hvilke formuesgoder man har rett til å sitte i uskiftet bo med. For både ektefeller og samboere gjelder imidlertid den begrensing at de ikke har rett til å sitte i uskiftet bo med særkullsbarn. Slike særkullsbarn må i slike tilfeller samtykke til uskifte.
Ektefeller – gjenstand for uskifte
Å sitte i uskiftet bo betyr at gjenlevende ektefelle eller samboer utsetter arveoppgjøret. Dersom gjenlevende ektefelle kun har felles barn med avdøde, har man som nevnt rett til å sitte i uskiftet bo med disse.
Det gjelder for øvrig også for andre arvinger etter loven (foruten særkullsbarn) dersom avdøde ikke etterlot seg barn med gjenlevende. Retten til å sitte i uskiftet bo gjelder imidlertid kun for felleseiemidler. Gjenlevende ektefelle har altså som utgangspunkt ikke rett til å sitte i uskiftet bo med særeiemidler tilhørende avdøde.
Ektefellene kan imidlertid ved ektepakt ha avtalt at gjenlevende skal ha rett til å sitte i uskiftet bo også med særeiemidlene. Dersom ektefellene ikke har avtalt dette ved ektepakt, kan arvingene likevel samtykke til at gjenlevende ektefelle skal kunne sitte i uskiftet bo med avdødes særeiemidler. I den forbindelse kan arvingene også sette vilkår for dette samtykke.
Samboere
Samboere har rett til å sitte i uskiftet bo dersom de har, har hatt, eller venter barn med avdøde. Det er ikke mulighet til å gi uskifterett for barnløse samboere. Disse må derfor opprette et gjensidig testament hvis de ønsker å tilgodese hverandre. Uskifteretten for samboere er begrenset til å gjelde felles bolig og innbo samt bil og fritidsbolig som har tjent til felles bruk for samboerne.
Samtykke
I visse tilfeller må som nevnt gjenlevende innhente samtykke fra avdødes arvinger for å kunne sitte i uskiftet bo. Dette gjelder i all hovedsak avdødes særkullsbarn da disse har rett til sin arv straks. Særkullsbarn er barn som avdøde har fra tidligere ekteskap eller utenfor ekteskap samt etterkommerne til disse. For at gjenlevende skal kunne sitte i uskiftet bo med disse, må de gi sitt samtykke. Slikt samtykke kan enten gis på forhånd, eller etter at førstavdødes går bort.
Dersom særkullsbarn gir samtykke, er de man som utgangspunkt bundet av dette samtykke. Det betyr at de ikke kan angre seg senere. I visse tilfeller er imidlertid gjenlevende pliktig til å foreta et skifte. Se nærmere om skifte av uskiftet bo her.
Særkullsbarna kan for øvrig sette vilkår eller begrensninger til et slikt samtykke. Det er blant annet mulig å bestemme at det skal være tidsbegrensninger knyttet til retten å sitte i uskiftet bo. Det kan for eksempel bestemmes at det skal foretas et skifteoppgjør innen 10 år, eller når gjenlevende ektefelle fyller x antall år. Dette kan medføre at særkullsbarna får en forventning til når de få mors/farsarven.
Det kan også innføres rådighetsbegrensninger for lengstlevende. Dette kan dreie seg om begrensninger knyttet til at gjenlevende ikke har rett til å selge boligen uten særkullsbarnas samtykke. Dette gjør at avdødes barn kan føle seg sikrere på at gjenlevende ikke vil skusle bort mors- farsarven.
Vi i Codex har lang erfaring med rådgivning i forbindelse med slike saker. Har du spørsmål om uskifte og samtykk fra særkullsbarn, kan du gjerne ta kontakt med oss i Codex. Ring 22 93 38 50 eller send oss en henvendelse via vårt kontaktskjema.
Vi bistår klienter over hele landet.
Vi bistår deg ved spørsmål om familierett
Både ved samlivsbrudd, arveoppgjør og i barnefordelingssaker dukker det opp vanskelige problemstillinger som må håndteres på en riktig måte. Ved riktig håndtering kan man unngå ressurskrevende og kostbare tvister. Våre advokater har erfaring med de fleste problemstillinger knyttet til familie- og arverett.