Skal du samtykke til uskifte?

For samboeres del er det imidlertid noen begrensinger knyttet til hvilke formuesgoder man har rett til å sitte i uskiftet bo med. For både ektefeller og samboere gjelder imidlertid den begrensing at de ikke har rett til å sitte i uskiftet bo med særkullsbarn. Slike særkullsbarn må i slike tilfeller samtykke til uskifte.

Å sitte i uskiftet bo betyr at gjenlevende ektefelle eller samboer utsetter arveoppgjøret.

Det gjelder for øvrig også for andre arvinger etter loven (foruten særkullsbarn) dersom avdøde ikke etterlot seg barn med gjenlevende. Retten til å sitte i uskiftet bo gjelder imidlertid kun for felleseiemidler. Gjenlevende ektefelle har altså som utgangspunkt ikke rett til å sitte i uskiftet bo med særeiemidler tilhørende avdøde.

Ektefellene kan imidlertid ved ektepakt ha avtalt at gjenlevende skal ha rett til å sitte i uskiftet bo også med særeiemidlene. Dersom ektefellene ikke har avtalt dette ved ektepakt, kan arvingene likevel samtykke til at gjenlevende ektefelle skal kunne sitte i uskiftet bo med avdødes særeiemidler. I den forbindelse kan arvingene også sette vilkår for dette samtykke.

• Les mer om: Skifte av uskiftet bo: Slik går du frem

Samboere har rett til å sitte i uskiftet bo dersom de har, har hatt, eller venter barn med avdøde. Det er ikke mulighet til å gi uskifterett for barnløse samboere. Disse må derfor opprette et gjensidig testament hvis de ønsker å tilgodese hverandre. Uskifteretten for samboere er begrenset til å gjelde felles bolig og innbo samt bil og fritidsbolig som har tjent til felles bruk for samboerne.

• Les mer om: Hvordan skrive testament?

I visse tilfeller må som nevnt gjenlevende innhente samtykke fra avdødes arvinger for å kunne sitte i uskiftet bo. Dette gjelder i all hovedsak avdødes særkullsbarn da disse har rett til sin arv straks.

Særkullsbarn er barn som avdøde har fra tidligere ekteskap eller utenfor ekteskap samt etterkommerne til disse. For at gjenlevende skal kunne sitte i uskiftet bo med disse, må de gi sitt samtykke. Slikt samtykke kan enten gis på forhånd, eller gis etter at førstavdøde går bort.

Dersom særkullsbarn gir samtykke, er de som utgangspunkt bundet av dette samtykke. Det betyr at de ikke kan angre seg senere. I visse tilfeller er imidlertid gjenlevende pliktig til å foreta et skifte.

Særkullsbarna kan for øvrig sette vilkår eller begrensninger til et slikt samtykke. Det er blant annet mulig å bestemme at det skal være tidsbegrensninger knyttet til retten å sitte i uskiftet bo. Det kan for eksempel bestemmes at det skal foretas et skifteoppgjør innen 10 år, eller når gjenlevende ektefelle fyller x antall år. Dette kan medføre at særkullsbarna får en forventning til når de få mors/farsarven.

Det kan også innføres rådighetsbegrensninger for lengstlevende. Dette kan dreie seg om begrensninger knyttet til at gjenlevende ikke har rett til å selge boligen uten særkullsbarnas samtykke. Dette gjør at avdødes barn kan føle seg sikrere på at gjenlevende ikke vil skusle bort mors- farsarven.

• Les mer om: Rådighetsbegrensninger i uskiftet bo

Vi bistår klienter over hele landet.