Ny arvelov - Endringer i arveloven fra 2021
Nye endringer i arveloven trådte i kraft 1. januar 2021. I den nye loven ble i hovedsak dagens arveregler, inkludert reglene om slektens arverett, videreført. Ektefeller og samboere vil som tidligere ikke være likestilte når det gjelder deres rett til arv. En helt sentral endring er en økning i pliktdelsarven til hver av livsarvingene.
Ring
22 93 38 50Hva er endringene i arveloven?
I henhold til ny arvelov vil gjenlevende ektefelle ha en videre adgang til å sitte i uskiftet bo enn en samboer. Med uskiftet bo menes kort fortalt at fordelingen av arven utsettes.
Ektefellearven etter loven er uendret slik at ektefellens arv fortsatt utgjør ¼ av dødsboet når avdøde ektefelle har livsarvinger.
Samboers arverett er uendret, slik at den som var samboer med personen i lovens forstand, fortsatt har rett til en arv på 4G (fire ganger folketrygdens grunnbeløp) ved død.
Dette gjelder imidlertid kun dersom samboerne har, har hatt eller venter felles barn. Samboere uten barn, har i utgangspunktet ikke arverett etter hverandre – med mindre det følger av testament.
Vi hjelper dere med å sette opp et testament som tilgodeser hverandre slik dere ønsker i samsvar med gjeldende regler.
Den mest sentrale endringen er å øke pliktdelsarven til hver av livsarvingene. En annen sentral endring er at det skal være adgang til å testamentere over bestemte eiendeler til fordel for en livsarving, selv om eiendelen er verdt mer enn hva denne skal arve.
I tillegg er det verdt å merke seg at dersom man gir forskudd på arv og ønsker at forskuddet skal avkortes ved et fremtidig arv må dette besluttes samtidig med at forskuddet gis. Det må altså avtales samtidig, hvis ikke man ikke kunne kreve avkortning på et senere tidspunkt.
- Les mer om: Arv: Hvilke regler gjelder? Din [Guide]
- Les mer om: Uskiftet bo: Regler du bør kjenne [Guide]
- Les mer om: Gjenlevende ektefellen sin arv
- Les mer om: Har samboere arverett?
Hva er endringene i pliktdelsarv?
En sentral endring innebærer at det som er pliktdelsarv til livsarvinger vil øke fra kr 1.000.000,- til 15G (15ganger folketrygdens grunnbeløp). Endringen innebærer en begrensning i mulighetene til å bestemme fordelingen av ens formue i testament.
I den nye arveloven utgjør pliktdelsarven til livsarvinger fortsatt 2/3 av testators formue. Med livsarving menes testators barn, eller testators barnebarn mv. dersom testators barn har falt fra før vedkommende selv.
Den sentrale endringen i ny arvelov er at pliktdelsarven ikke er større enn 15 ganger folketrygdens grunnbeløp. Folketrygdens grunnbeløp fastsettes årlig og er pr. 1. mai 2020 kr 101.351,-.
Med dagens sats vil det innebære at pliktdelsarven utgjør ca. kr 1.500.000,- til hver av testators livsarvinger fra den nye arveloven trer i kraft.
Hvis testator har to livsarvinger er pliktdelsarven 30G. Ved at pliktdelsarven til livsarvinger fortsatt skal være 2/3 av testators formue, eller begrenset til 15G, vil endringen innebære at friheten til å testamentere blir begrenset på et høyere innfallspunkt.
Våre advokater gir deg en innføring i pliktdelsarven, og hvordan du kan testamentere i ditt tilfellet.
Eksempel på fordeling av pliktdelsarv med ny endring:
Mia har en formue på kr 3.000.000,- og én livsarving. Mia ønsker å testamentere til fordel for et annet familiemedlem, for eksempel sin søster.
Pliktdelsarven til personens livsarving er 2/3 ut av kr 3.000.000,- dvs. kr 2.000.000,-. Etter dagens arvelov er pliktdelsarven imidlertid begrenset til kr 1.000.000,- til hver livsarving. Siden personen kun har én livsarving, kan personen opprette testament hvor livsarvingens arv begrenses til pliktdelsarven på kr 1.000.000,-.
Resterende formue på kr 2.000.000 kan Mia testamentere til fordel for sin søster. Med endringene i regelverket vil pliktdelsarven til hennes ene livsarving tilsvarende være kr 2.000.000,- som er 2/3 av personens formue på kr 3.000.000.
Samtidig er innfallspunktet for begrensningen i pliktdelsarvens størrelse høyere. Begrensningen i pliktdelsarven på kr 1.000.000,- er erstattet med en begrensning på ca. kr 1.500.000,-. Mia vil med den nye loven kunne testamentere bort alt over kr 1.500.000,- til fordel for sin søster.
Mia vil følgelig kunne testamentere slik at hans søster arver kr 1.500.000,-. I dag kan personen testamentere bort kr 2.000.0000 til sin søster siden pliktdelsarven til hver livsarving er begrenset til kr 1.000.000,-.
Mia har med andre ord større muligheter i dagens regelverk for å bestemme hva som skal skje med formuen som vedkommende etterlater seg, enn med det som er vedtatt i ny arvelov.
For testamenter opprettet før ny lov trer i kraft er det vedtatt en overgangsbestemmelse hva angår beregningen av begrensningene for pliktdelsarven. Bestemmelsen innebærer at dødsfall som skjer innen ett år etter ikrafttredelse av ny lov vil forholde seg til den "gamle" beløpsbegrensningen på kr 1.000.000,- til hver livsarving.
- Les mer om: Arveloven - Din [Guide]
- Les mer om: Pliktdelsarv: Dette er reglene
- Les mer om: Arv og testament: Dette er reglene
Testamentere eiendeler
I ny arvelov er det vedtatt at det skal være mulig å fastsette en løsning i testament hvor én bestemt arving overtar en bestemt eiendel selv om eiendelen er verdt mer enn livsarvingens arv.
I dagens arvelov er det ikke adgang til å bestemme i testament at en arving skal motta en eiendel som overstiger hva denne skal arve verdimessig.
Personen i vårt eksempel har nå to livsarvinger. Personens formue på kr 3.000.000,- består hovedsakelig av en bolig. Personen vil ikke i dagens regelverk ha adgang til å testamentere hele boligen til én av livsarvingene.
Selv om personen har fastsatt i sitt testament at denne livsarvingen skal betale ut den andre for pliktdelsarv på kr 1.000.000,- vil ikke dette være en gyldig bestemmelse i dagens regelverk.
Hvis en person likevel har fastsatt dette i sitt testament må arvingen i dag påvise at vedkommende har gode grunner for å overta boligen, samtidig som den andre arvingen ikke måtte ha noen rimelig grunn til å sette seg imot det.
Det krever en konkret helhetsvurdering hvor terskelen i utgangspunktet ikke er i favør av arvingen som ønsker å overta boligen. Hvis kravet fører frem skal arvingen betale det overskytende til dødsboet. Forutsetningen i ny arvelov er tilsvarende at livsarvingen betaler det overskytende til dødsboet.
Les mer om: Hvordan skrive testament? Din store [Guide]
Hvilke regler gjelder for avkortning i fremtidig arv?
Den som ønsker å gi forskudd på arv står fritt til å gjøre dette også etter ny arvelov. Hvis den som gir forskuddet ønsker å sette vilkår til forskuddet, i form en avkortning i fremtidig arv, må dette etter ny arvelov gjøres samtidig med at forskuddet gis. Dette er nytt i ny lov.
For gaver eller forskudd på arv som er ytt før ny lov trer i kraft er det fortsatt en mulighet for å sette betingelser til ytelsen, men dette må i så fall skje før 1. januar 2021. Etter dette tidspunktet vil det ikke være mulig å beslutte en avkortning som en etterfølgende betingelse.
Vi hjelper deg med alle spørsmål du skulle ha om arv og avkortning.
Vi bistår deg med blant annet:
- Spørsmål knyttet til endringer i arveloven.
- Testament.
- Forskudd på arv.
- Juridisk rådgivning.
Bli kjent med våre advokater i dag
Hvorfor bør du velge Codex Advokat?
Vi i Codex Advokat er opptatt av å ha ledende spisskompetanse innenfor familie- og arverett, og er alltid opptatt av å finne gode løsninger for å kunne gi deg en bekymring mindre i fremtiden.
Hva skjer når du tar kontakt med oss?
- Vi ønsker at det skal være lav terskel for å ta kontakt med oss.
- Du får en trygg - og juridisk sterk støttespiller i ryggen.
- Du får innledende råd og veiledning ut ifra din sak.
Dette lover vi deg
- Vi gir deg raske og tydelige råd ut ifra din situasjon.
- Vi sørger for å ivareta dine interesser samvittighetsfullt.
- Du vil få bistand fra en spesialisert advokat, som sammen med deg jobber for å oppnå best mulig resultat i saken.
- Du vil få en bekymring mindre.
Vi bistår klienter over hele landet.
