Hvem bestemmer hva etter omsorgsovertakelse?

Ansvaret for og adgangen til å ta avgjørelser for barnet vil etter en omsorgsovertakelse være delt mellom barneverntjenesten, fosterforeldrene, foreldrene og barnet. Større avgjørelser skal normalt tas av barneverntjenesten, mens foreldrene som utgangspunkt fortsatt skal kunne ta avgjørelser som hører under foreldreansvaret.

Før det tas avgjørelser som gjelder barnet, har han/hun har rett til å få uttale seg og bli hørt. Barnet skal få økt selvbestemmelsesrett i takt med alder og modenhet. Når barnet har fylt 15 år vil barnet ha rett til å ta selvstendige avgjørelser på flere områder, blant annet når det gjelder skole og foreninger.

Forholdet mellom barneverntjenesten, fosterhjemmet og foreldrene

En omsorgsovertakelse innebærer at omsorgen for barnet går over til barneverntjenesten, og at barnet plasseres utenfor hjemmet, fortrinnsvis i et fosterhjem. Barneverntjenesten vil ha det overordnede omsorgsansvaret for barnet, og kan ta større avgjørelser, f eks bestemme om barnet kan dra på utenlandsreiser, om barnet skal bo utenfor fosterhjemmet for en periode osv.

Så lenge barnet bor utenfor hjemmet utøver fosterhjemmet den daglige omsorgen på vegne av barneverntjenesten. Fosterforeldrene vil ha ansvaret for å oppdra barnet og følge opp når det gjelder skole, fritid, sykdom osv, samt ta avgjørelser om dagliglivet til barnet, for eksempel avgjøre om han/hun skal gå i barnehage eller på skolefritidsordning.

Foreldre vil normalt ha rett til å ta avgjørelser som knytter seg til foreldreansvaret, også etter en omsorgsovertakelse. Foreldreansvaret vil imidlertid være begrenset. I en tolkningsuttalelse fra 25. august 2005 uttalte Barne- og familiedepartementet følgende om det begrensede foreldreansvaret:

«Hva det begrensede foreldreansvaret består av er ikke fullt ut avklart. I Innst.O.nr. 80 (1991-92) la Forbruker- og administrasjonskomiteen til grunn at vesentlige spørsmål som valg av skole, utdanning og religiøse spørsmål skal høre under foreldreansvaret. Videre understreket komiteen betydningen av at de biologiske foreldre, også etter at det er truffet vedtak om omsorgsovertakelse, vil ha rett til å bestemme/ha innflytelse på spørsmål som ikke angår den daglige omsorgen.

Barne- og familiedepartementet har etter dette i utgangspunktet lagt til grunn at når det er tvil om hvorvidt konkrete spørsmål hører under restforeldreansvaret eller den daglige omsorg, bør tvilen komme foreldrene til gode i den forstand at spørsmålet bør antas å høre under foreldreansvaret.»

• Les mer om: Tilbakeføring etter omsorgsovertakelse

Navnevalg

Ved endring av barnets navn kreves det som utgangspunkt samtykke fra den eller de foreldrene som har foreldreansvar når barnet er under 16 år. Dette gjelder både når det er snakk om å legge til et navn, endre navn eller ta bort eksisterende navn, jf. navneloven. Hvis barnet er over 12 år må også barnet selv samtykke.

Hvis ikke det foreligger samtykke fra foreldre med foreldreansvar/barnet kan melding om navneendring likevel godtas hvis det foreligger særlig grunn til det.

Utdanning

Barn over 15 år kan selv avgjøre spørsmål knyttet til utdanning. For eksempel vil barnet ha rett til å bestemme om han eller hun skal ta videregående opplæring, hvor han eller hun skal gå på skole, og hvilken studieretning han eller hun vil ta. Verken barneverntjenesten, fosterhjemmet eller foreldrene kan bestemme over barnet når det kommer til dette.

Når det er truffet vedtak om omsorgsovertakelse er det barneverntjenesten som har rett til å ta avgjørelser på vegne av barn under 15 år i spørsmål som gjelder utdanning. Dette følger av opplæringsloven. Det følger imidlertid også av samme lov at det er foreldre med foreldreansvar som har rett til å velge om barnet skal gå på privat skole, samtykke til fritak fra opplæringsplikten, velge målform, kreve fritak fra deler av undervisningen av hensyn til religion eller livssyn, og kreve opplæring i finsk og samisk.

Det kan nok tenkes unntak dersom foreldrenes valg i stor grad påvirker fosterhjemmet og den daglige omsorgen. Det vil for eksempel kunne komme på tale å gjøre unntak fra foreldrenes bestemmelsesrett dersom foreldrene bestemmer at barnet skal gå på skole langt unna fosterhjemmet, og det således gir praktiske, negative konsekvenser av et visst omfang.

Medlemskap i foreninger

Barn over 15 år kan selv ta avgjørelser når det gjelder inn- og utmelding i foreninger, for eksempel idrettslag, politiske foreninger osv. Hvis medlemskapet medfører store kostnader kan ikke barnet nødvendigvis kreve at foreldrene dekker dette.

Når barnet er under 15 år må det vurderes konkret hvem som skal bestemme; barnet selv eller foreldrene. Dette må gjøres ut fra barnets alder og modenhet, og hva slags forening det er snakk om. Dette følger av forarbeidene. Foreldrene bør ta hensyn til barnets egne ønsker når det kommer til innmelding i foreninger.

Religionsutøvelse

Foreldre har rett til å ta avgjørelser når det gjelder religion for barna. Dette hører inn under det begrensede foreldreansvaret. Barneverntjenesten og fosterforeldrene plikter å ta hensyn til barnas etniske, religiøse, kulturelle og språklige bakgrunn, og fosterhjemmet må strekke seg langt for å organisere hverdagen på en slik måte at barnas religion respekteres i henhold til foreldrenes ønsker. En forelder kan imidlertid ikke bestemme hvordan den daglige omsorgen skal utøves på bakgrunn av restforeldreansvaret eller egne ønsker når det kommer til religion.

Når barnet er under 15 år bestemmer foreldrene om barnet skal meldes inn eller ut av et trossamfunn. Etter fylte 15 år er det opp til barnet selv å avgjøre. Dette følger av trossamfunnsloven.

Som ellers skal barnet høres og få uttale seg i spørsmål som gjelder han/henne, også når det gjelder religion og utøvelse av denne.

Medisinsk behandling

Barn over 16 år bestemmer som utgangspunkt selv når det gjelder medisinske inngrep og behandling. Dette følger av pasient- og brukerrettighetsloven. Hvis barnet er under 16 år, og under barnevernets omsorg, vil barnevernet være den som har rett til å samtykke på vegne av barnet, samt få medisinsk informasjon om barnet.

Samvær

Når sak om omsorgsovertakelse behandles i fylkesnemnda, skal fylkesnemnda også ta stilling til spørsmål om samvær. Samvær som blir fastsatt av fylkesnemnda kalles et minimumssamvær, og barneverntjenesten kan bestemme at det skal være mer samvær enn fastsatt, dersom det vurderes å være til barnets beste. Barneverntjenesten kan ikke bestemme at det skal være mindre samvær enn det fylkesnemnda har bestemt. Dette kan heller ikke fosterhjemmet bestemme.

Hvis barnet er frivillig plassert i fosterhjem av foreldrene, kan som utgangspunkt ikke barneverntjenesten bestemme omfanget av samvær. Av hensyn til barnet og plasseringen vil det imidlertid være naturlig at foreldrene, fosterforeldrene og barneverntjenesten samarbeider om gode, forutsigbare samværsordninger.

Les mer om samvær etter omsorgsovertakelse her.

Økonomiske forhold

Foreldre med foreldreansvar er som hovedregel verger for sine barn, også etter omsorgsovertakelse. De har dermed ansvar for å ta avgjørelser og handle på barnas vegne i økonomiske forhold, herunder signere ifm. søknader om lån og stipend, fremsette krav til det offentlige på vegne av barnet, åpne konto på vegne av barnet, forvalte barnets formue osv. Hvis hensynet til barnets beste tilsier det kan foreldre med foreldreansvar bli fratatt rollen som verge. Det vil da bli oppnevnt en hjelpeverge.

Utstedelse av pass

Det følger av passloven at foreldre med foreldreansvar må samtykke for utstedelse av pass til barn under 18 år. Hvis barneverntjenesten har overtatt omsorgen for barnet er det barneverntjenesten som skal samtykke til dette.