- Hovedside>
- Barnefordeling ved foreldretvist – hva har du krav på?>
- Gangen i en barnefordelingssak – slik foregår prosessen
Gangen i en barnefordelingssak – slik foregår prosessen
Hva skjer når foreldre ikke blir enige om barnets bosted, samvær eller foreldreansvar? Her får du en oversikt over hvordan en barnefordelingssak behandles – fra mekling til eventuell dom.
Hva er en barnefordelingssak?
En barnefordelingssak er en sivil tvist mellom foreldre som ikke klarer å bli enige om forhold knyttet til barnet – typisk om:
- Barnets faste bosted
- Samværsordning
- Foreldreansvar
Sakene behandles etter barneloven, og det avgjørende hensynet er alltid barnets beste.
Sakens gang – fire faser
1. Før stevning tas ut: Mekling
Alle foreldre må gjennomføre mekling ved familievernkontor før rettssak. Målet er å finne en avtale utenfor retten. Hvis meklingen ikke fører frem, får foreldrene en meklingsattest som er gyldig i 6 måneder – og nødvendig for å gå til retten.
Advokat kan bistå allerede i denne fasen med strategi og vurdering.
2. Etter stevning er sendt
Hvis mekling ikke fører frem, utarbeider advokat en stevning til retten. Denne sendes til domstolen der barnet faktisk oppholder seg mest. Den andre forelderen svarer med tilsvar, og retten kontakter partene for oppsett av første møte.
Retten oppnevner som regel en sakkyndig psykolog.
3. Saksforberedende møter
Disse møtene foregår i retten med:
- Foreldrene
- Deres advokater
- Dommer
- Sakkyndig psykolog
Formålet er å utforske løsninger og inngå avtale. Dommer og sakkyndig kan ha samtale med barnet. Ofte prøves en midlertidig løsning med ny oppfølging.
4. Hovedforhandling
Dersom foreldrene fortsatt ikke blir enige, holdes hovedforhandling. Da behandles saken som en ordinær rettssak med:
- Advokatenes redegjørelse
- Foreldrenes forklaringer
- Vitner
- Sakkyndiges vurdering
- Avsluttende innlegg
Etterpå skriver retten dom, som kan ankes.
💡 Visste du at?
Barn over 7 år skal høres i saken. Barn over 12 år skal få sine meninger tillagt stor vekt – dersom de uttrykkes fritt og modent.
Trenger du hjelp med barnefordeling?
Send oss en henvendelse i skjemaet under så tar en av våre advokater kontakt med deg:
Kan saken tas opp igjen?
Ja. En barnefordelingssak kan tas opp igjen ved:
- Endrede forhold (f.eks. flytting, ny partner)
- At eksisterende ordning ikke fungerer
- Barnets alder og utvikling
En ny sak innebærer ny prosess med ny mekling og ny vurdering i retten.
Slik kan Codex Advokat bistå deg
- Spørsmål knyttet til barnefordeling
- Juridisk rådgivning
- Utarbeidelse av samarbeidsavtale
- Bistand og støtte i sak
Hvorfor bør du velge Codex Advokat?
Vi i Codex Advokat er opptatt av å ha ledende spisskompetanse innenfor familie- og arverett, og er alltid opptatt av å finne gode løsninger for å kunne gi deg en bekymring mindre i fremtiden.
Hva skjer når du tar kontakt med oss?
- Vi ønsker at det skal være lav terskel for å ta kontakt med oss.
- Du får en trygg - og juridisk sterk støttespiller i ryggen.
- Du får innledende råd og veiledning ut ifra din sak.
Dette lover vi deg
- Vi gir deg raske og tydelige råd ut ifra din situasjon.
- Vi sørger for å ivareta dine interesser samvittighetsfullt.
- Du vil få bistand fra en spesialisert advokat, som sammen med deg jobber for å oppnå best mulig resultat i saken.
- Du vil få en bekymring mindre.
Vi bistår klienter over hele landet.
Ofte stilte spørsmål (FAQ)
Hva er første steg i en barnefordelingssak?
Mekling ved familievernkontoret. Målet er å komme til enighet, og meklingsattest er påkrevd for å gå videre til retten.
Hva skjer etter at stevning er sendt?
Domstolen innkaller til saksforberedende møte, og det oppnevnes ofte en sakkyndig som vurderer barnets situasjon.
Hva er hensikten med saksforberedende møter?
Å finne en løsning uten hovedforhandling, ofte ved hjelp av samtaler, midlertidige ordninger og vurderinger fra sakkyndig.
Hva skjer i hovedforhandlingen?
Partene, vitner og sakkyndig forklarer seg. Retten fatter en dom basert på hva som er til barnets beste.
Kan barnefordelingssaken tas opp på nytt?
Ja, ved vesentlige endringer som flytting, endret omsorgsevne eller at ordningen ikke fungerer i praksis.