Bruksrett til fast eiendom

Når det oppstår et samlivsbrudd mellom ektefeller, må det foretas et økonomisk oppgjør og det må foreta en fordeling av eiendelene. Når boet inneholder fast eiendom, må ektefellene derfor bestemme hvem som skal overta denne, og om en av ektefellene skal få bruksrett til boligen.


Av Codex Advokat og Familierettsadvokater.no
14/03/2017

Skifteoppgjør

Et skifteoppgjør består altså av to deler, hvor den ene delen er det økonomiske oppgjøret, som er en fordeling av verdiene, mens den andre delen er fordeling av de ulike eiendelene. Når ektefellene har avklart hva hver av dem skal ha i kroner og øre, må de avtale hvem som skal overta de enkelte eiendelene.

Avtalefrihet

Ektefellene har avtalefrihet i forhold til fordelingen av de ulike gjenstandene, også når det gjelder fast eiendom. Dersom ektefellene ikke blir enige, er det ekteskapslovens regler som gjelder. Hovedregelen er at hver av ektefellene kan kreve å beholde eiendeler de fullt ut eller det vesentlige (75 % eller mer) eier. Hvis ektefellene eier gjenstanden i fellesskap, har ingen av ektefellene noen spesiell rett til å få overta gjenstanden. Fra denne hovedregelen oppstiller ekteskapsloven noen unntak og i det følgende vil unntakene som gjelder fast eiendom bli behandlet.

Unntak for fast eiendom

Selv om kun den ene ektefellen er eier av eiendommen, er det muligheter for at den andre ektefellen kan få rett til å overta denne. Der den andre ektefellen ikke fremsetter krav om å overta boligen, eller ikke får medhold i å overta boligen, kan vedkommende ektefelle likevel få bruksrett til boligen. En ektefelle kan også gis bruksrett til boligen frem til det foreligger en endelig avtale om hvem som skal overta boligen.

Avgjørelse om bruksrett

Ekteskapsloven § 68 omhandler en ektefelles mulighet for å få bruksrett til fasteiendom. I henhold til bestemmelsen kan en ektefelle gis bruksrett til en bolig som helt eller delvis blir overtatt av den andre ektefellen dersom "særlige grunner" taler for det. Hvorvidt slike "særlige grunner" foreligger vil bero på en skjønnsmessig vurdering hvor ektefellenes og barns behov skal stå sentralt. Det vil derfor vektlegges om ektefellen som krever bruksrett også skal ha omsorgen for barna.

Det vil kun være behov for å kreve bruksrett til den andre ektefellens andel av boligen. Dersom det er kvinnen som krever bruksrett til boligen, er dette således kun nødvendig å kreve bruksrett til den delen av boligen som mannen eier. Bruksretten gjelder også der hvor den andre ektefellen eier hele boligen og en eventuell bruksrett vil da gå foran hovedregelen om at hver av ektefellene kan kreve å beholde eiendeler de fullt ut eller det vesentlige (75 % eller mer) eier.

Varighet

Den som får bruksretten, vil ikke få denne for evig tid. Det vanlig er at bruksretten ofte gis frem til skifteoppgjøret er avsluttet.

Vederlag

Den som får bruksrett til boligen, kan også bli pålagt å betale vederlag til den andre ektefellen. Det vanlige er da at ektefellen som får bruksrett, skal betale leie og denne leien vil tilsvare vanlig markedsleie. Dersom partene eier boligen i fellesskap, skal leien tilsvare den andres sameieandel.

Har du spørsmål om bruksrett tik fast eiendom arv kan du gjerne ta kontakt med oss i Codex. Ring 22 93 38 50 eller send oss en henvendelse via vårt kontaktskjema.

Vi bistår klienter over hele landet.

Andreas poulsson 2020

Vi bistår deg ved spørsmål om familierett

Både ved samlivsbrudd, arveoppgjør og i barnefordelingssaker dukker det opp vanskelige problemstillinger som må håndteres på en riktig måte. Ved riktig håndtering kan man unngå ressurskrevende og kostbare tvister. Våre advokater har erfaring med de fleste problemstillinger knyttet til familie- og arverett.
Våre advokater