Barnets faste bosted

Barnets faste bosted er den bostedsordningen som avgjør hvor barnet har sitt primære hjem etter et samlivsbrudd. Ordningen har betydning for hvem som tar de løpende avgjørelsene i barnets liv, hvor barnet er folkeregistrert, og hvordan rettigheter og plikter mellom foreldrene fordeles.

Foreldrene står i utgangspunktet fritt til å avtale barnets faste bosted selv. Dersom de ikke blir enige, kan spørsmålet avgjøres av domstolen.

Når barnet har fast bosted hos én forelder, betyr det at denne forelderen har det daglige ansvaret og beslutningsmyndigheten i sentrale spørsmål knyttet til barnets hverdag. Dette gjelder blant annet valg av skole og barnehage, organisering av dagliglivet og flytting innenlands.

Den andre forelderen har som hovedregel rett til samvær. Omfanget av samværet kan avtales fritt mellom foreldrene, eller fastsettes gjennom mekling eller dom dersom foreldrene ikke blir enige.

Fast bosted hos én forelder er den vanligste løsningen i saker hvor samarbeidet mellom foreldrene er krevende, eller hvor barnet har behov for særlig stabilitet.

Ved delt fast bosted bor barnet omtrent like mye hos begge foreldrene. Ordningen innebærer at foreldrene deler beslutningsmyndigheten i spørsmål som gjelder barnets daglige liv.

Delt fast bosted forutsetter som regel et godt samarbeid og evne til å kommunisere. I praksis vil domstolene være tilbakeholdne med å pålegge delt bosted dersom foreldrene står i konflikt, nettopp fordi barnet kan havne midt i uenigheter som skaper utrygghet.

Når delt fast bosted fungerer, kan det gi barnet tett og jevn kontakt med begge foreldrene. Samtidig stiller ordningen høye krav til stabilitet, forutsigbarhet og samarbeid.

Barnet kan kun være folkeregistrert hos én av foreldrene, også ved delt fast bosted. Folkeregistrert adresse kan få betydning for flytting, skolekrets og offentlige ytelser.

Ved delt fast bosted deles barnetrygden normalt likt mellom foreldrene. Barnebidrag kan likevel fastsettes dersom foreldrene har ulik inntekt eller samværsordningen tilsier det. Ved fast bosted hos én forelder vil barnetrygden som hovedregel tilfalle bostedsforelderen.

Når domstolen skal avgjøre barnets faste bosted, er barnets beste det overordnede og avgjørende hensynet. Dette innebærer en bred og konkret vurdering hvor flere momenter kan spille inn, blant annet barnets behov for trygghet og stabilitet, risiko ved miljøskifte, og muligheten for god kontakt med begge foreldre.

Domstolen vil ofte legge vekt på status quo – altså hva barnet er vant til – særlig dersom barnet har bodd i en stabil situasjon over tid.

Spørsmål om barnets faste bosted er blant de mest inngripende og følelsesmessig krevende sakene innen familierett. Våre advokater har lang erfaring med å bistå foreldre både i forhandlinger, mekling og domstol.

Vi hjelper deg med å vurdere din sak, forklare dine rettigheter og plikter, og arbeide for en løsning som ivaretar barnets beste – og gir deg én bekymring mindre.