Kontakt familierettsadvokater

Møt våre familierettsadvokater

Om Codex Advokat

Nyttige linker

Skifte av uskiftet bo

Å sitte i uskiftet bo innebærer kort sagt at den lengstlevende ektefellen utsetter skifteoppgjøret med avdødes arvinger. Denne retten omfatter i utgangspunktet alle eiendeler som har vært felleseie, men kan også omfatte særeie når dette er avtalt ved ektepakt.

Ta kontakt med advokat

Skifte av uskiftet bo

Råderett

Lengstlevende ektefelle råder i utgangspunktet som en eier over hele uskifteboet. Dette innebærer at lengstlevende ektefelle kan bruke uskifteboets midler slik han eller hun måtte ønske gjennom forbruk, låneopptak eller salg av boets eiendeler.

Retten til å gi bort, eller å selge billig, fast eiendom eller å gi andre gaver som står i misforhold til formuen i boet, såkalte betydelige gaver, er imidlertid begrenset ved at det kreves skriftlig samtykke fra arvingene for å foreta slike disposisjoner.

Grense for gaver

Grensen for hva som regnes som en betydelig gave, ligger på ca. 20% av den totale verdien av boet. Dersom samme person mottar flere gaver som til sammen utgjør et beløp på 20% eller mer av den totale verdien på uskifteboet, så vil omstøtelse også kunne finne sted.

En arving som ønsker en disposisjon omstøtt, må reise søksmål om dette for domstolene senest ett år etter at arvingen fikk kunnskap om gaven. En omstøtelse innebærer at gaven føres tilbake til boet.

Skifte etter begge ektefellenes bortgang

Ved skifte av et uskiftet bo etter lengstlevende ektefelles bortgang, skal boet skiftes likt mellom hver arvinggruppe med mindre noe annet er fastsatt. For særeie som lengstlevende ektefelle overtok i uskifteboet, skal skiftet skje på bakgrunn av verdien på særeiemidlene da uskifteboperioden startet, med mindre noe annet er avtalt i en ektepakt mellom ektefellene.

Dersom uskifteboet består av både felleseie og særeie, skal forholdet mellom verdien av særeiemidlene til hver av ektefellene, med tillegg av den halvparten som hver av dem skal ha av felleseiemidlene, danne utgangspunktet ved skiftet av uskifteboet. Dersom det i sin tid ble foretatt et delvis skifteoppgjør etter førsteavdøde ektefelle, må dette hensyntas ved skiftet av uskifteboet.

Skifte mens lengstlevende ektefelle lever

Lengstlevende ektefelle kan når som helst kreve at uskifteboet skiftes, enten helt eller delvis. Dersom boet blir skiftet mens lengstlevende ektefelle fremdeles lever, har vedkommende rett til arv etter førsteavdøde ektefelle i tillegg til sin egen del av boet. Lengstlevende ektefelles arv skal utgjøre 1/4 av avdødes formue når avdøde hadde livsarvinger.

Dersom arvingene til førsteavdøde ektefelle er foreldre eller avkom etter disse, har lengstlevende ektefelle krav på 1/2 av arven etter avdøde. Hadde førsteavdøde ektefelle ingen arvinger som nevnt ovenfor, arver lengstlevende ektefelle hele førsteavdødes formue.

I praksis innebærer dette at når uskifteboet består av kun felleseiemidler, så har lengstlevende ektefelle krav på totalt 5/8 av hele uskifteboet dersom førsteavdøde ektefelle hadde livsarvinger, og totalt 6/8 av hele uskifteboet dersom førsteavdøde ektefelle kun etterlater seg foreldre eller avkom etter disse.

Dersom førsteavdøde ektefelle og/eller lengstlevende ektefelle hadde/har særeiemidler, må det foretas en forholdsmessig fordeling som nevnt ovenfor.  

Arvingers krav

Arvingene kan kreve uskifteboet skiftet dersom lengstlevende ektefelle forsømmer oppfostringsplikten sin eller vesentlig minker størrelsen på uskifteboet. Særkullsbarn som var umyndige da uskifteboet ble opprettet, kan kreve sin arv fra uskifteboet når de er blitt myndige.

Er størrelsen på uskifteboet vesentlig minket fordi lengstlevende ektefelle har vanstyrt boet, kan arvingene kreve vederlag fra boet slik det er etter at kreditorene har fått dekning for sine krav.

Dersom det ikke er tilstrekkelig med midler i boet, kan arvingene kreve resten av sine arvelodd dekket fra de særeiemidlene lengstlevende ektefelle måtte ha og som ikke er nødvendig for å dekke gjeld.

Rett og kreditorer for uskiftet bo

Retten til å sitte i uskiftet bo, faller bort dersom lengstlevende ektefelle gifter seg på nytt. En arving kan kreve uskifteboet skiftet dersom lengstlevende ektefelle inngår samboerskap og samboerskapet har vart i mer enn to år, eller dersom samboerne har, har hatt eller venter barn sammen.

Kreditorene til en arving kan ikke ta utlegg i den arveretten en arving har i et uskiftet bo, og arven går heller ikke inn i konkursboet før arvingen selv har mottatt den.

Utbetaling av delvis arveoppgjør

Lengstlevende ektefelle som sitter i uskiftet bo, kan bare gi fullt eller delvis arveoppgjør til én eller flere av arvingene når alle arvingene får forholdsmessig like mye, eller arvingene samtykker til at ikke alle får oppgjør.

Dersom noen arvinger har mottatt fullt eller delvis arveoppgjør i strid med det ovennevnte, kan hver av arvingene kreve tilsvarende oppgjør. Hvis lengstlevende ektefelle ikke er villig til å gi oppgjør, kan arvingene kreve uskifteboet skiftet.

Dødsdisposisjoner

En dødsdisposisjon innebærer å bestemme hva som skal skje med dine eiendeler etter at du har gått bort. En dødsdisposisjon må foretas ved å opprette et testament.

Lengstlevende ektefelle kan bare testamentere bort den delen av uskifteboet som vil være arv etter han eller henne. Vedkommende kan dermed ikke råde over hele uskifteboet i et testament. I tillegg må lengstlevende ektefelle respektere pliktdelsreglene som innebærer at livsarvinger har krav på 2/3 av arven, oppad begrenset til 1.000.000,- kroner til hver arving.

Våre advokater bistår deg ved spørsmål om skifte av bo!

Alle familierettslige problemstillinger må håndteres individuelt og på riktig måte for å nå frem. Vurderingen kan være til dels kompleks og det er en fordel om man lar seg bistå av en advokat med erfaring fra slike saker.

Vi bistår klienter over hele landet.

Ta kontakt med oss i dag for en uforpliktende samtale.

 

Les våre øvrige artikler om arv her:

Arveavgift v/ forskudd på arv

Arvepakt

Arverekkefølgen etter arveloven

Ektefellens arv

Pliktdelsarv

Skifte av usikiftet bo

Uskiftet bo

Bookmark and Share

Artikler

  • 9.4.2014 Dokumentavgift ved arv

    Hovedregelen er at alle må betale dokumentavgift ved tinglysing av dokumenter som overfører grunnbokshjemmel til fast eiendom. Avgiften er på 2,5 prosent av eiendommens markedsverdi på tinglysingstidspunktet, og kommer i tillegg til det alminnelige tinglysingsgebyret på kr 525. Les mer...

  • 26.3.2014 Privat eller offentlig skifte

    Etter et dødsfall må det foretas et skifteoppgjør etter avdøde så fremt ikke gjenlevende ektefelle skal sitte i uskiftet bo. Les mer...

Om Familierettsadvokater.no

Vi som står bak Familierettsadvokater.no utgjør familierettsavdelingen til Codex Advokat Oslo AS. Vi jobber til daglig med juridiske problemstillinger knyttet til familie- og arverett, herunder bistand ved skilsmisse, skilsmisseoppgjør og oppgjør etter opphør av samboerskap, arv, arveoppgjør og generasjonsskifte samt utarbeidelse av testament, ektepakt og samboeravtaler. Vi bistår både profesjonelle og private klienter og har fokus på rask og faglig god bistand.

Besøksadresse: Bygdøy Allé 4, 0257 Oslo.


For mer informasjon se vår hjemmeside codex.no eller ring oss på telefon 02469.