Dom: Arvetvist mellom brødre

Av Codex Advokat og Familierettsadvokater.no
10/10/2017

Borgarting lagmannsrett

INSTANS: Borgarting lagmannsrett - Dom.

DATO: 2011-02-11

DOKNR/PUBLISERT: LB-2010-24400

SAMMENDRAG: Saken gjaldt tvist mellom to brødre om arv etter foreldrene. Lagmannsretten fant det etter bevisførselen klart sannsynliggjort at ankende part hadde manipulert sin mor og utnyttet hennes avhengighetsforhold til ham til å overføre leilighet, hyttetomter og store pengebeløp til seg selv. Han hadde videre etter lagmannsrettens vurdering på tilsvarende måte forledet henne til å skrive testamenter til fordel for seg selv. Lagmannsretten fant at gavene måtte omstøtes og at testamentene måtte kjennes ugyldige i sin helhet. (Sammendrag ved Lovdata)

SAKSGANG: Hedemarken tingrett THEDM-2008-77991 (08-077991TVI-HEDM), THEDM-2009-37732 (09-037732TVI-HEDM), THEDM-2009-43310 (09-043310TVI-HEDM) - Borgarting lagmannsrett LB-2010-24400 (10-024400ASD-BORG/01). Anke til Høyesterett delvis fremmet til behandling, deretter forkastet, se dom HR-2011-2146-A.

FORFATTER: Lagdommer Jørgen F. Brunsvig. Lagdommer Einar Kaspersen. Konstituert lagdommer Kristin Robberstad. Meddommere: Sykepleier Malin Eva Katarina Ottilia Drotninghaug. Rådgiver Pål-Erik Plaum.

Dommen ble ikke prosedert av våre advokater, men presenteres som illustrasjon og oppdatering på rettsutviklingen i familierettslige saker.

Saken gjaldt tvist mellom to brødre vedrørende arv etter sin mor. Retten fant det bevist at en av brødrene hadde manipulert sin mor til å overføre til seg store pengebeløp, hyttetomter samt en leilighet. Broren hadde også forledet sin mor til å skrive et testament som var til hans klare fordel. Retten konkluderte med at gavene måtte omstøtes og testamentet ble kjent ugyldig.

Saken gjelder tvist mellom brødrene B og A om arven etter foreldrene, C og D.

C, født *.*.1932, satt fra 2004 i uskiftet bo etter avdøde ektefelle D. C døde 7. mars 2008.

Ved inngangen til 2007 besto Cs uskiftebo registrert som eier av følgende aktiva:

- leilighet i ---gata 24 i Hamar, hvor C bodde

- 26 festetomter i Z, fradelt eiendommen « X »

- Småbruket « X » i Z

- « Y-huset », søkt fradelt « X »

- bankinnskudd på til sammen 2.967.291 kroner

- Audi 3 personbil, 2006 modell

- Mercedes personbil, 1999 modell.

C foretok mens hun satt i uskiftet bo en rekke disposisjoner til fordel for A og/eller hans to barn E, født i 1998 og F, født i 2003. Samtlige disposisjoner ble ført i pennen av A. Da C døde, satt A og barna igjen med det vesentlige av verdier i boet med unntak av Bs pliktdelsarv, som var avgrenset av arveloven § 29.

Følgende disposisjoner ble gjennomført:

Den 18. oktober 2006 opprettet C slik testament:

« Bakgrunnen for dette testament er å sikre min sønn A økonomisk, idet han er i en vanskelig stilling økonomisk sett. Dersom han kommer seg tilbake i jobb som advokat og får ordnet sin økonomi, vil jeg senere vurdere å sette opp et nytt testament senere.

Undertegnede C bestemmer herved som min siste vilje at mine barnebarn F f *.*.03 og E f *.*.1998 skal arve min leilighet i ---gata 24. Min arv skal dekke nødvendig arveavgift og alle utgiftene i forbindelse med overdragelsen til barnebarna.

Videre bestemmer jeg at alle avgjørelser og disponeringer over leiligheten herunder også hva den eventuelt kaste av seg skal tas av min sønn A og ikke av overformynderiet. A skal ha borett i leiligheten så lenge han lever dersom han ønsker det.

A skal arve hyttetomtene som er skilt ut og festet bort på X gård.

Likeså skal han arve Y-huset/tomt som beskrevet under og som står på eiendommen. Det skal søkes om å få skilt ut en tomt som skal inngå som en del av huset. (...)

Videre bestemmer jeg at tomtene/huset ikke skal kunne beslaglegges av As kreditorer. Det samme gjelder også avkastningen, dvs festeavgift og leieinntekter skal heller ikke kunne beslaglegges av noen kreditorer.

B skal arve det resterende del av X gård. Arven han mottar i form av eiendom/kontanter kan fordeles slik at G, H og I skal arve det de kan motta arveavgiftsfritt.

Mine kontanter skal fordeles slik at A skal motta 2/3 og B l/3. As del kan fordeles slik at barnebarna mottar det de kan uten å betale arveavgiftt. Dersom F og E ikke har mottatt det de kan motta uten å betale arveavgift tidligere skal denne differanse fylles opp først. Det samme gjelder for beløp med laveste sats av arveavgift. For barnas del gjelder at alle avgjørelser vedrørende arven, og disponeringen av den skal tas av A og ikke av overformynderiet.

For det beløp som tilfaller A bestemmer jeg at midlene ikke skal kunne beslaglegges av hans kreditorer. Beløpet skal settes på konto i As navn. Midlene skal gå til å dekke husleie og andre kostnader i ---gt. 41 og ---gt 24. (Evt andre boliger/lokaler han/barna benytter) Videre skal midlene dekke de behov A har til underhold for seg og sine barn. I tråd med dekningslovens bestemmelser oppnevner jeg advokat Hans Erik Thorsberg, Oslo som tillitsmann. Beslagsforbudet skal registreres i løsøreregisteret »

Vel en uke senere, den 26. oktober 2006, overdro C leiligheten i ---gata 24 til E og F, med livsvarig borett for seg:

« Undertegnede C overdrar herved sin leilighet Gnr 0 Bnr 00 seksjon nr 0 i ---gata 24 i Hamar til E f *.*.98 og F 23.10.03 med 50% til hver av dem.

Jeg skal ha livsvarig borett i leiligheten som skal tinglyses. Den verdsettes til kr 740.000,-

Salgssummen/gaven er kr 2.000.000,- Oppgjøret er slik:

Forskudd arv til E fra C og D kr 500.000,

Forskudd arv til F fra C og D kr 500.000,

Borett kr 740.000;

A. gjeld til meg kr 260.000;

Totalt kr 2.000.000,

Alle avgjørelser vedrørende leiligheten skal tas av A og ikke av overformynderiet. Overdragelsen skal anses som gjennomført i dag. Skjøte vil bli tinglyst senere på E alene. F og E skal likevel være likeverdige eiere med 50% på hver.

Hamar 26.10.06

C

A

På. vegne av F og E ».

Den 20. november 2006 ble det utstedt følgende dokument:

TILBAKEKALL AV AVKALL PÅ ARV

Undertegnede A har tidligere gitt avkall på ventet arv fra C og D. Jeg tilbakekaller med dette mitt avkall på arv. C bekrefter å ha mottatt tilbakekallelsen ved å underskrive dette dokument. Likeså aksepterer hun at A mottar arv iht arvelovens normale bestemmelser.

Hamar 20.11.06

A

C

Den 25. januar 2007 utstedte C skjøte på eiendommen til E. På skjøtet er det opplyst at E er eier av hele eiendommen, at C og A skal ha livsvarig borett på eiendommen og at innbo og løsøre medfølger. Kjøpesummen er oppgitt til 2 millioner kroner. Skjøtet ble ikke innsendt for tinglysning.

Den 9. februar 2007 inngikk C og A følgende

« AVTALE OM PLEIE OG STELL »:

« Jeg har i dag betalt forskudd på husleie for A. Videre har jeg tenkt å nedbetale noe av hans gjeld.

Dette er en gjenytelse for at han har hjulpet D og meg nesten daglig siden D ble syk sommeren 1993.

A var daglig på sykehuset i Oslo. Han kjørte også meg dit en rekke ganger.

Siden den gang har han hjulpet oss med mange ting vedrørende X/hyttetomtene/selvangivelser m.m.

I forbindelse med Ds sykdom og bortgang i 2003 (nov)/ 2004 (mars) var han daglig flere ganger på sykehusbesøk. Totalt nærmere 300 ganger. Han kjørte også meg daglig til Elverum mens D lå der.

Han har de siste årene vært til ubeskrivelig stor hjelp for meg. Jeg hadde ikke klart meg uten hans hjelp og støtte. Han er daglig i kontakt med meg og hjelper meg med alle praktiske gjøremål. Han er også den som følger meg til lege etc når jeg skal dit. Han holder orden på alle mine legetimer/sykehusbesøk etc.

Han har videre lovet å stelle/hjelpe meg så lenge jeg lever. Han er den eneste som kan og er villig til å stille opp for meg. Dette ønsker jeg å verdsette. Dette er også en sikkerhet som har ubeskrivelig verdi for meg.

På denne bakgrunn er det ikke mer enn rett og rimelig at jeg yter noe tilbake. Dette skjer ved betaling av husleie på forskudd og nedbetaling av noe av hans gjeld. »

Samme dag overdro C også 26 hyttetomter, festetomter, i Ringsaker til A:

« OVERDRAGELSE AV HYTTETOMTER PÅ X GNR 000 BNR 0 OG GNR 000 BNR 0 - AVTALE OM PLEIE OG STELL

Jeg overdrar med dette samtlige hyttetomter på X gard til min sønn A. Jfr skjøte som er fyllt ut og som blir tinglyst med det første.

Dette skal gjelde alle hyttetomtene jeg eier/har festet bort. Dette gjelder alle tomter som har fått eget bruksnr, de som fortsatt ikke har fått det og parkeringsplassen på oversiden av veien. Med i overdragelsen følger også adkomstveien/alle opparbeidete veier til samtlige hytter, parkeringsplasser/snuplasser på eiendommen. (...) »

De neste fem avsnittene i avtalen er sammenfallende med avtale om stell og pleie som er gjengitt foran, før avtalen fortsetter:

« På denne bakgrunn er det ikke mer en rett og rimelig at jeg yter noe tilbake. Jeg verdsetter den hjelp som A har ytt oss siden 1990 til kr 30.000 per år. Fra 1999 kan den settes til kr 50.000 i denne sammenheng. Etter august 2003 (Ds sykdom/bortgang) har A nesten hatt deltidsstilling med å hjelpe og stelle oss.

Det A har mottatt av meg både i form av gave/støtte til livsunderhold og i gjensidig bebyrdende avtaler skal ikke under noen omstendighet regnes som forskudd på arv. »

Det ble utstedt skjøte på festetomtene samme dag. Salgsverdien ble satt til 300.000 kroner.

Den 5. mars 2007 foretok C flere disposisjoner over uskifteboet:

Hun overdro bilen sin, en Audi A3 2006 modell, til As sønn E:

« Jeg gir bort bilen min til E. Bakgrunnen for denne gave er at han har vært svært mye hos meg de siste årene. Jeg har hatt utrolig stor glede av hans selskap. Han har vært en utrolig snill og god gutt mot meg. Derfor fortjener han bilen min. Jeg har pga egne helseproblemer ikke anledning til å kjøre bil for tiden.

Jeg har skrevet under på overdragelsen og gjennomført den ved å underskrive salgsmelding i vognkortet. Bilen skal stå registrert på meg/mitt dødsbo så lenge det ikke blir pålegg om omregistrering. Jeg ser det som unødvendig å omregistrere den til E (A) nå for så senere omregistrere på nytt ved et salg. Min sønn A skal ta alle avgjørelser rundt denne bilen og ikke overformynderiet. Den kan også registreres på han dersom han ønsker det. Verdien av bilen skal tilfalle E.

Som motydelse har A lovet å kjøre meg på turer jeg ønsker og til alle lege/sykehus besøk som blir nødvendige i fremtiden. »

C avga også samme dato følgende erklæring:

« VEDRØRENDE OVERDRAGELSE AV LEILIGHET I ---gata 24 GNR 0 BNR 00 SEKSJON NR 0 OG TILBAKEBETALING AV GJELD TIL A

Undertegnede C har overdratt sin leilighet i ---gata 24 gnr 0 bnr 00 seksjon nr 0 i Hamar til A.

Leilighetens verdi (avgiftsgrunnlag) ble satt til kr 2.375.000,- Dette er det samme som jeg og min mann kjøpte leiligheten for. Leiligheten har noe behov for fornyelse/oppussing. Det antas av samme grunn at leiligheten ikke har økt i verdi.

Jeg skal ha livsvarig borett på eiendommen. Denne verdsettes til kr 5.000; per måned eller totalt kr 720.000, kapitalisert opp med forventet levealder. (12 X)

D og jeg har siden 1993 disponert 4 VIP bill på alle SIL s kamper. Disse har fullt ut vært betalt av A. Pris per kort per år i gj,snitt har vært kr 5.000; per år. Dette alene utgjør kr 340.000, I tillegg har A. betalt/lagt ut for mange syden turer for oss. Min mann og jeg har snakket mye om at vi skulle betale tilbake disse utleggene til A. Totalt har A betalt ca. kr 400.000 for oss.

A har også i mer enn 15 år tatt oss med på Biri travbane hver fredag. Han har sørget for transport og betalt vår innsats i hestespillet. Dette utgjorde i gj. snitt ca kr 1000 hver uke. Vi fikk mange større gevinster som følge av dette. Kjøp av nytt kjøkken i ---veien 12 ble betalt av en enkelt gevinst. A antas å ha hatt et årlig utlegg på oss på kr 40.000 på dette. Det er i tråd med minn manns ønske om at vi også betaler tilbake dette med kr 600.000;

I forbindelse med arveoppgjøret etter oss skal gjelden på bakgrunn av overnevnte tilbakebetales til A med kr 1.000.000,-

I tillegg har han hjulpet meg og D daglig siden D ble syk i 1993. Han besøkte min mann ca 400 ganger mens han lå ca. 6 mnd på sykehus. Han kjørte meg daglig til sykehus både i Elverum og til Hamar. Dette var svært viktig både for min mann og for meg. Dette verdsettes til kr 400.000. Dette ønsker jeg å betale tilbake. (Dette er ikke medtatt i overdragelsen av leiligheten)

Dersom de gaver/midler A har mottatt av meg er større enn arvelovens bestemmelser så skal det de gjeldsposter som beskrevet i dette skriv komme til fradrag.

A har også lovet å stelle meg så lenge jeg lever. Uten hans støtte og hjelp den siste tiden hadde jeg gått til grunne. Jeg er 100% avhengig av at han kommer til meg flere ganger per dag. Ikke minst i forbindelse med min sykdom siden desember 2006 har jeg vært helt 100% avhengig av han. Av denne grunn er det laget en gjensidigbebyrdende kontrakt hvor mine hyttetomter ble overført A mot at jeg ble lovet pleie og stell resten av livet. Dersom verdien av hyttetomtene skulle overstige verdien av pleie etc så skal eventuell restgjeld til A som beskrevet i dette skriv komme til fradrag. Det er min oppfattning at A hjelp og støtte er verdt mer enn hyttetomtene for meg.

Min andre sønn B, har ikke hjulpet meg med noe som helst. Han har kun vært på besøk en gang det siste halve året. I forbindelse med min sykdommen har han kun ydet negativt.

Det var likeledes da min mann ble syk og lå 6 mnd er på sykehus i 2003/2004. Han var knapt nok å besøkte han.

Det må også tas hensyn til at A har lovt å ta seg av meg, hjelpe og besøke meg jevnlig så lenge jeg lever. Det er viktig for meg å få avtalefestet dette, da det gir meg en ekstra sikkerhet.

Det må også legges til grunn at B fikk eiendommen i ---veien 6 i gaveforskudd på arv fra oss. Det var min mann og jeg som betalte denne fullt ut. Det samme gjaldt finansiering av Bs studier i England. B fikk også kr 50.000; av oss i forbindelse med bygging av hus på Lørenskog. Dette skal anses som forskudd på arv.

Barnas andel i leiligheten skal utgjøre kr 500.000 på hver. Beløpet skal ikke forrentes. E skal ha livsvarig borett i leiligheten.

Alle avgjørelser vedrørende barnas rettigheter i leiligheten skal tas av A og ikke av overformynderiet.

Leiligheten skal ikke kunne beslaglegges av As kreditorer. Det samme gjelder en eventuell avkastning av leiligheten. »

C utstedte samme dag (5. mars 2007) « Gavebrev til E og F » hvor hun overførte 150.000 kroner til hver av barna. Gaven skulle anses gjennomført når den var innkommet på As konto. I gavebrevet ble det videre opplyst at dersom A skal overta Y-huset som var søkt fradelt, skulle verdien settes til 600.000 kroner. Pensjonatet med dyrket mark og skogeiendom skulle verdisettes til 2.375.000 kroner og festetomtene til maks 300.000 kroner.

Den 5. mars 2007 ble det også utstedt skjøte på leiligheten i ---gata 24 til A, men med livsvarig borett for C. Innbo og løsøre i leiligheten fulgte med.

Til sist, opprettet hun den 5. mars 2007 et nytt testament:

TESTAMENT

Dette testament erstatter/supplerer mitt testament av 18.10.06 Bakgrunnen for opprettelse av et nytt testament er at hyttetomtene på X og min leilighet i ---gata. 24 er overført til A/barnebarna og at B ikke har samtykt i overdragelsen av leiligheten.

Det er svært viktig for meg at A og hans barn kan bo i min leilighet etter min bortgang. På bakgrunn i mine sønners svært forskjellige livssituasjoner ønsker jeg en skjevdeling til fordel for A. Jeg vil sikre han et sted og bo samt leieinntekter av Y-huset/pensjonatet i Z.

Min sønn B arver 1/3 av det jeg etterlater meg, (pliktdelsarv) dog med den begrensing som finnes i arvelovens § 29. Arven han mottar kan fordeles på. kone/barnebarn.

Min sønn A skal foruten lovens 1/3 pliktdelsarv motta den frie 1/3 som jeg kan råde over ved testament. Arven er ikke undergitt uten noen begrensninger iht A § 29.

Han skal sikres leieinntekter ved at han overtar Y huset som er i ferd med å bli skilt ut av eiendommen. Likeså skal han ha rett til å leie ut pensjonatet i inntil 5 år etter min bortgang, dersom han ikke ønsker å selge på skiftetidspunktet. Han skal ha inntektene men må dekke de faste utgiftene.

Hans andel av arv kan fordeles på barnebarn/hans venninne slik at de mottar det de kan uten å måtte betale arveavgift/laveste sats av arveavgift.

Dersom det oppstår tvist rundt skiftet er det mitt ønske at takstene til det A og barnebarna overtar skal settes så lavt som mulig. Det skal gjøres fradrag for for eksempel borett/odelsrett/åsetesrett etc for de eiendommer han mottar. I stedet for fast eiendom skal B ha sin arv i form av et kontant oppgjør. Dette er en endring siden mitt siste testament.

Som testamentfullbyrder oppnevner jeg A. Han skal forestå skifteoppgjøret Han bestemmer også hvilke av aktivapostene han selv vil overta. og hvilke han vil selge på vegne av dødsboet.

De beslagsforbud etc som er nedfelt i mitt første testament gjelder fortsatt. Dog blir det opp til min sønn å avgjøre om det er nødvendig å oppnevne tillitsmann. Det antas at det ikke er nødvendig. »

Den 12. september 2007 sendte C inn skjemaet « Melding om gaver, gavesalg, overdragelse mellom nære slektninger og utdeling av midler fra uskiftet bo » til skattefogden. Det er opplyst at det gjelder « Oppgjør av uskiftet bo - Fullstendig oppgjør », og at boet består av leilighet i ---gata 24 og kontanter og bankinnskudd på 1.100.000 kroner. Den kopi av skjemaet som er fremlagt for lagmannsretten, inneholder ikke siden om hva som er gitt. Som mottaker er oppgitt B. Det blir vist til brev av 14. september 2007 til advokat J Holen. Meldingen er ikke underskrevet av B.

A sendte den 14. september 2007 følgende brev til advokat Jonny Holen:

OVERDRAGELSE AV LEILIGHET OG FESTETOMTER.

Det vises til Deres brev av 11.09.07.

C ønsker å gjennomføre et fullstendig skifte av uskifteboet.

I uskifteboet inngår leilighet på Hamar og ektefellenes bankinnskudd. Til fradrag kommer et skattekrav for årene 2007- 2009 med totalt kr 678.000 som skal beskattes. Skattekravet kommer fra salg av trevirke. Inntektene er fordelt over 5 år. Skattekravet estimeres til å utgjøre minst kr 300.000,-.

Leiligheten på Hamar ble kjøpt for 2.375.000 i 1999. Den trenger vedlikehold/oppussing. Bla er det skader på stuegulv. En god del hvite varer er også modent for utskifting. Det er solgt en leilighet de siste årene på torghjørnet. Denne ble solgt for kr 100.000, mer enn hva 1 kjøper betalte. C aksepterer at leilighetens verdi settes til kr 2.600.000. Bankinnskudd utgjør per 11.09.07 ca kr 1.400.000; .

Totalt utgjør ektefellenes fellesbo kr 3.700.000,-:Eller kr 1.850.000 på hver. Eiendommen X i Z tilhører Cs rådighetsdel, i det eiendommen er mottatt som arv/gave fra hennes foreldre.

I uskifteboet skal C ha 1/4 i arv av Ds andel ( kr 462.500) samt 50% av det totale bo. (5/8)

C beholder kr 2.312.500.

B og A deler det resterende kr 1.387.500 som gir kr 693.750; på hver. I tråd med dette foreslås at farsarven gjøres opp ved at B mottar kr 693.750;

Arvemelding vil bli sendt inn med det første.

Hva angår festetomtene så er disse en del av en gjensidig bebyrdende avtale. Jeg viser til egen redegjørelse fra min mor vedrørende denne overdragelsen. »

Brevet er underskrevet av A. Under hans underskrift er påført følgende:

« Undertegnede C ønsker den løsning som er skissert over. Av samme grunn underskriver jeg dette brev. »

C underskrev samme dato følgende brev til advokat Holen:

OVERDRAGELSE AV FESTETOMTER I Z.

Jeg har vært alvorlig syk i snart 1 år. Jeg lider av en sjelden blodsykdom. Jeg har vært på utallige undersøkelser hos lege, på Hamar sykehus og på Ullevaal sykehus for å få utredet sykdommen. Det har hele tiden vært min sønn A som har tatt seg av meg og kjørt meg til alle lege/sykehusbesøk. Sykdommen gir seg bla utslag i at jeg har blitt slapp og glemsk. Sykdommen har også medført at jeg har fått angst og er nervøs. Jeg er redd og engstelig og sitter mye av tiden og gråter når jeg er alene. Jeg har stort behov for at noen av mine nærmeste er hos meg hver dag. Jeg makter ikke å ta imot besøk av mine venninner lenger. Den eneste som besøker meg er A.

Jeg ringer som regel min sønn hver dag ca kl 08.00 for å få forsikret meg om at han kommer innom meg på formiddagen. Dvs etter at han har levert sin sønn E på skolen. A kommer innom meg hver formiddag og er hos meg en stund. Som regel minst en time. Han kommer også innom meg midt på dagen ofte sammen med E. I tillegg er han innom meg hver kveld når han parkerer bilen. A sørger også for alle nødvendige innkjøp for meg. Han kjøper også ferdig middag/middagsmat til meg flere ganger per uke. Uten denne oppfølging hadde jeg gått til grunne. Dette har jeg også fortalt til alle mine venner.

A holder orden på alle mine medisiner og sørger for riktig dosering. Han påser også at jeg tar de riktige medisiner morgen og kveld. Han holder orden på alle legetimer og kjører meg til og fra alle legebesøk. Jeg er hos legen min fast en gang per uke. Da får jeg « Epo » sprøyte. I tillegg har det vært stor utskifting av diverse medikamenter. I tillegg må jeg på sykehuset og ta blodprøver hver uke. Forut for dette må A opp på kreftavdelingen spørre etter skjema for blodprøver. I tillegg til dette mottar jeg blodoverføring ca annen hver uke. I forbindelse med blodoverføring må jeg først møte på labboratoriet for å ta blodprøve. Deretter kjører A meg hjem. Her venter vi minimum 1 time før blodet er klart. På disse dagene må A følge meg fra ca kl 08.30 til kl 15.00. Han er alltid med meg inn til legen og inn på sykehuset. A har også kjørt meg til alle undersøkelser på Ullevaal. Jeg har ikke selv vært i stand til å finne frem til sykehuset, men har vært avhengig av følge til Oslo. A har fulgt meg hver gang. B har ikke fulgt meg noen gang verken til lege eller sykehus.

Tilsvarende hjalp A min mann når han var syk ca 6 måneder før han døde i 2004.

For meg var det viktig å kunne sikre meg pleie og stell i forbindelse med sykdommen min. Jeg synes også det var riktig å yte noe tilbake for all hjelp min mann og jeg har fått. Det ble på denne bakgrunn i februar 2007 inngått en avtale som innebar at A fikk festetomtene mot at han lovte å hjelpe meg så lenge jeg levde. A har tilnærmet heltidsjobb med å følge opp meg etter at jeg ble syk. For meg er det en ekstra sikkerhet og det gir meg en trygghetsfølelse at dette har vi en skriftlig avtale hvor han forplikter seg til å hjelpe meg. Jeg kommer nok til å være avhengig av hans hjelp/støtte så lenge jeg lever.

Hyttetomtene gir en årlig avkastning på noe over kr 40 000,-. Det er imidlertid mye arbeid å administrere disse. Det er tomter som ikke kan justeres ut over konsumprisindeksen. Av samme grunn er interessen for innløsning tilnærmete 0. Verdien på tomtene er satt til kr 300.000,-. Jeg er av den oppfatning at A allerede på det nåværende tidspunkt har gjort seg fortjent til disse tomtene. I tillegg sikrer overdragelsen meg nødvendig stell resten av livet.

A tok i perioden 31. mars 2007 til 1. mars 2008 flere videoopptak av C der de bl.a. samtalte om de ovennevnte disposisjoner.

B har bestridt disposisjonene. Partene kom ikke til enighet, og tvisten ble brakt inn for Hedmarken tingrett i form av tre saksanlegg:

Sak 08-077991TVI-HEDM: Krav om omstøtelse av gaver, herunder fast eiendom. Nedenfor dels benevnt omstøtelsessaken.

Sak 09-037732TVI-HEDM: Spørsmål om gyldighet av testamenter, lengstlevendes arverett i uskifteboet, tvist om hvilke gjenstander som tilhører uskifteboet og, subsidiært krav om avkorting. Nedenfor dels benevnt skiftetvisten.

Sak 09-043310TVI-HEDM: Krav om avkorting i arv. Nedenfor dels benevnt avkortingssaken.

Hedmarken tingrett avsa 2. desember 2009 tre dommer med slike domsslutninger:

Sak 08-077991TVI-HEDM (Omstøtelsessaken):

1. Søksmålet mot E avvises

2. Overføringen av eiendommen ---gata 24 gnr. 0 bnr. 00 seksjon nr 0 i Hamar kommune fra C i uskiftet bo til A omstøtes.

A tilpliktes å overskjøte eiendommen tilbake til C og tidligere avdøde ektefelle, D, deres uskiftebo.

3. Overføringen av festetomtene/eiendommene Gnr. 000 bnr. 00, 00, 00, 00, 00, 00, 00, 00, 00, 00, 00, 00, 00, 00, 00, 00, 00, 00, 00, 00, 00, 00, 00, 00, 00, 00 og 00 i Ringsaker kommune fra C i uskiftet bo til A omstøtes.

A tilpliktes å overskjøte festetomtene/eiendommene tilbake til C og tidligere avdøde ektefelle, D, deres uskiftebo.

4. A dømmes til å tilbakebetale til C og tidligere avdøde ektefelle, D, deres uskiftebo 1.513.132 - enmillionfemhundreogtrettentusenetthundreogtolv - kroner.

5. A dømmes til å erstatt B sakens omkostninger med 237.130 - tohundreogtrettisjutusenetthundreogtredve - kroner.

Oppfyllelsesfristen er i alle tilfeller 2 - to - uker fra domsforkynnelsen.

Sak 09-037732TVI-HEDM (Skiftetvisten)

1. A frifinnes for påstanden om at Mercedes Benz 320, årsmodell 1999 tilhører uskifteboet etter C og før avdøde ektefelle, D,

2. Uskifteboet etter C og før avdøde ektefelle, D, dødsbo nr. er eier av Audi A3, 2006 modell samt det innbo og løsøre som befant seg i leiligheten i ---gata 24, Hamar, ved lengstlevendes død.

3. Ved skifte av uskifteboet etter C og før avdøde ektefelle, D, dødsbo nr. 08 064624DB0 HEM, legges til grunn at gjenlevende, C, ikke har arverett etter førsteavdøde, D.

4. Cs testamenter av 18.10.06 og 05.03.07 kjennes ugyldige.

5. A dømmes til å erstatt B sakens omkostninger med 361.515 - trehundreogsekstientusenfemhundreogfemten - kroner.

Oppfyllelsesfristen er i alle tilfeller 2 - to - uker fra domsforkynnelsen.

Sak 09-043310TVI-HEDM (Avkortingssaken):

1. B frifinnes.

2. A dømmes til å erstatt B sakens omkostninger med 26.250,-- tjuesekstusentohundreogfemtikroner - kroner innen 2 - to - uker fra forkynnelsen av denne dom.

A anket den 7. januar 2010 dommene til Eidsivating lagmannsrett. I anken over sak 08-077991TVI-HEDM, omstøtelsessaken, oppførte han E v/ verger J og A som ankende part nr 2. A begjærte samtidig ankene overført Borgarting lagmannsrett til behandling.

B tok til motmæle i tilsvar og avledet anke av 3. februar 2010. Han motsatte seg overføring av saken. Han begjærte videre anken fra E avvist. Den avledede anke gjelder sak 09-077991TVI-HEDM, omstøtelsessaken, domsslutningen pkt 4 og sak 09-037732-TVI-HEDM, skiftetvisten, domsslutningen pkt 1.

Ved beslutning av 12. mars 2010 ble sakene overført Borgarting lagmannsrett. Sakene er i lagmannsretten forent til felles behandling og til felles avgjørelse, jf. tvisteloven § 15-6.

Lagmannsretten avsa den 29. november 2010 kjennelse med slik slutning:

1. Anken over Hedmarken tingretts dom av 2. desember 2009 i sak nr 09-077991 TVI-HEDM, domsslutningens post 1, avvises.

2. A dømmes til innen 2 - to - uker fra forkynnelse av denne kjennelse å betale sakskostnader til B med 48 750 - førtiåttetusensyvhundreogfemti - kroner.

E v/ A har den 3. janu anket kjennelsen til Høyesterett. Anken er per 11. februar 2011 ikke avgjort.

Under saksforberedelsen ble partene enige om at A er eier av Mercedesen, og at boet er eier av Audien, jf. sak 09-037732TVI-HEDM, skiftetvisten, domsslutningen punkt 1 og 2.

Ankeforhandling ble holdt i Borgarting lagmannsretts hus 11. - 14. januar 2011. A møtte sammen med advokat John Christian Elden. B møtte sammen med advokat Olav Dybsjord. Partene avga partsforklaringer. Det ble avhørt 15 vitner og foretatt slik dokumentasjon som rettsboken viser.

For nærmere detaljer vedrørende saksforholdet vises til tingrettens dommer og lagmannsrettens bemerkninger nedenfor.

A har i det vesentlige gjort gjeldende:

Forliksrådets og tingrettens dommer i omstøtelsessaken må oppheves og saken avvises. Søksmål er kun anlagt mot mottakeren. Etter tvisteloven § 1-3 andre ledd skulle søksmålet mot mottakeren vært avvist så lenge det ikke samtidig ble reist sak mot giveren, jf. Høyesteretts dom av 4. november 2010, HR-2010-1880 A. Kravet om omstøtelse ble fremsatt før C døde. En omstøtelse ville direkte ha berørt hennes rettigheter. Etter Cs død burde dødsboet vært trukket inn.

Subsidiært anføres at overdragelsene er gyldige, og det således ikke er grunnlag for omstøtelse.


Disposisjonene C har foretatt, har hun foretatt av egen fri vilje. C hadde god innsikt og erfaring i overdragelse og anskaffelse av fast eiendom. Bevisførselen har vist at hun ikke var mentalt svekket eller påvirket på utilbørlig måte til å forta disposisjonene.

C og D støttet A i tiden med innledet straffeforfølgning og i tiden etter at han var rettskraftig dømt. De støttet ham også moralsk og økonomisk etter fradømmelsen av advokatbevillingen og således hans levebrød. Så tidlig som 31. oktober 2003 utstedte C et gavebrev der hun ga bort bl.a. festetomtene og Y-huset til E. Det fremgår av gavebrevet at bakgrunnen for disposisjonen var « å sikre A og hans barns inntekter pga hans livssituasjon ».

Den 3. november 2003 opprettet C et testament der hun bestemte at alt hun eide skulle fordeles mellom B og A med en halvpart på hver, « dog slik at B skal ha kompensasjon på kr 500.000 for hva jeg tidligere har gitt bort i gavebrev av 31.10.03. »

C var således allerede i 2003 klar på at tomtene skulle skilles ut og overføres til A.

Testamentet av 18. oktober 2006 ble opprettet for å sikre A økonomisk idet han var i en vanskelig økonomisk situasjon. I testamentet bestemmes bl.a. at F og E skal arve leiligheten, og at A skal arve festetomtene og Y-huset. B skal arve den resterende del av X gård.

Legejournaler og forklaringer fra naboer viser at C ikke hadde helseproblemer av betydning på dette tidspunkt. Testamentvitnene K og L har for lagmannsretten bekreftet at C fremstod sterk og klar. Også Cs henvendelse til M, for å få henne til testamentvitne, viser et reelt testamentønske. Verken innholdet i testamentet eller de forhold som er opplyst om dets tilblivelse, gir noen holdepunkter for at C skal ha vært utsatt for påvirkning, eller at dokumentet ikke gir uttrykk for hennes vilje.

C bestemte seg deretter for å gjennomføre i live det hun hadde bestemt i testamentet. Den 26. oktober 2006 overdro hun leiligheten til E og F. Det ble samtidig skrevet skjøte. Hun ventet med å undertegne dette til 25. januar 2007. Den 9. februar 2007 skrev hun til overformynderiet og ba om samtykke til overdragelsen. Hun opplyste at A skulle ha livsvarig borett.

Den 4. februar 2007 møttes A og B på ishockeykamp på Hamar. A hadde med seg et skriv til overformynderiet vedrørende overdragelse av leiligheten til E. B ville ikke skrive under, men ha betenkningstid. Dette likte C veldig dårlig.

Den 9. februar 2007 inngikk C og A pleieavtalen og avtale om overføring av hyttetomter. A lovte gjennom dette å stelle/hjelpe henne så lenge hun lever. Dette var svært viktig for C, som ikke ville på pleiehjem. Skjøte på tomtene ble utstedt samme dag. Underskriften ble bekreftet av N og O. C hadde i denne sammenhengen sagt at « nå får jeg fred i sjela mi ».

Den 12. februar var det et møte mellom C, B og A på Hamar. Møtet var avtalt på forhånd. B samtykket her til ervervet av leiligheten. Det ble ikke oppnådd enighet om overdragelse av gården idet B, i motsetning til C, var av den oppfatning at tomtene måtte følge gården. Uenigheten endte med at B forlot møtet i sinne. C skrev brev til B samme dag der hun viste til at B fullt ut godtok og aksepterte overdragelsen av leiligheten. Hun ba om at han bekreftet dette skriftlig. B har i retten bekreftet at han mottok brevet, men at han la det i en skuff.

Brevet viser at møtet fant sted den 12. februar. B har forut for ankeforhandlingen anført at møtet må ha skjedd en uke senere. Han kan ikke høres med dette. Her må man legge til grunn de tidsnære bevis.

Etter 12. februar 2007 oppsto større uenighet mellom C/ A og B. Av Cs 7. sans den 12. april fremgår det at B har ringt. « Ikke lett å bli enige om gården ».

Den 5. mars 2007 opprettet C et nytt, supplerende testament. N/O ble tilkalt som testamentvitner. N/O hadde ikke innvendinger mot Cs testamentførhet. Det fremgår av Cs 7. sans at hun og A var oppom N/O denne dagen, og at N/O underskrev på noen papirer for dem. Det er ikke grunn til å tvile på at dette var testamentet, og at formkravene således er overholdt. C hadde på dette tidspunkt ikke fått diagnosen leukemi, og det er ikke noe i helseopplysningene fra denne tid som tilsier ugyldighet.

Samme dag overførte C leiligheten til A, da overformynderiet/ B ikke hadde samtykket til overdragelse til E og F. I stedet overførte hun ved gavebrev 150 000 kroner til hver av dem.

I mai 2007 var C fortsatt oppegående og hadde møter og telefoner med landbruksmyndigheter m.v. for formelt å fradele Y-huset, som hun ønsket skulle gå til A.

I september 2007 mottok C brev fra advokat Holen med krav om omstøtelse av den tinglyste, livsvarige boretten for E. Som det fremkommer av videoopptaket, ble C meget sint over dette. Som en konsekvens av brevet begjærte hun skifte av uskifteboet, jf. videoopptaket. Den 12. oktober 2007 fremsettes formelt brev til skifteretten vedrørende krav om skifte av uskiftebo.

I november 2007 var Cs helsetilstand vesentlig forverret, jf. As brev til hjemmesykepleien 15. november 2007. Til tross for dette ba B i desember 2007 om fullmakt til innsyn i hennes bankkonti samt ba henne om å overskjøte gården til seg. B ble sur og sint da C ikke ville overskjøte gården.

Det fremgår av legejournal av 14. februar 2008 at C » er i en elendig forftn ». Samme dag tok B ut forliksklage mot A og E med krav om omstøtelse og tilbakeføring av gaver gitt fra uskifteboet.

Av legejournalen den 28. februar fremkommer det at C er « betraktelig i bedre form i dag enn for 1 u siden ». C ble i februar /mars av A gjort kjent med at A/ E var saksøkt vedrørende tomter/borett. Som det fremgår av videoopptakene ble hun opprørt over dette.

C begynte å ta ut større pengebeløp av banken etter 12. februar 2007. Frem til 10. september 2007 tok hun ut i alt 550 000 kroner. A hjalp henne med 200 000 kroner etter fullmakt i september. De øvrige uttak har C selv foretatt i banken. Pengene er dels gått med til betaling av regninger og utgifter. Hun betalte bl.a. forskuddskatt på 20 000 kroner i april 2007. En annen grunn til at C tok ut penger, opplyste hun, var at hun ønsket å ha noe liggende. I tillegg mente hun at B sjekket kontoen hennes med jevne mellomrom. Hun ønsket derfor å ha pengene i kontanter. A antok at det vesentlige av dette beløpet ble oppbevart i morens bankboks. A har aldri vært med henne dit. I sin 7. sans har hun den 14. september 2007 notert « JE er som vanlig her en tur hver dag. B lurer på hva vi driver med. Truer med advokat. Tror at jeg har brukt for mye penger. Men de er bare flytta på ».

C har i perioden 9. februar til 16. oktober 2007 overført til sammen 963 132 kroner til A og hans barn. Hun har således betalt hans husleie og gjeld. A aksepterer at 663 132 kroner av dette tilbakeføres boet.

Gjenlevende ektefelle som sitter i uskiftet bo, kan ikke uten samtykke fra arvingene gi bort fast eiendom, eller gi andre gaver som står i misforhold til boet, jf. arveloven § 19 første ledd. C har kun gitt bort leiligheten. Tomtene er ikke gitt bort, men byttet i tjenester. C var avhengig av disse tjenestene for å kunne bli boende i leiligheten.

300 000 kroner er gitt bort i kontanter til barnebarna. Gaven til barnebarna faller innenfor det C kunne disponere over. Gaven står ikke i misforhold til boet.

For så vidt angår leiligheten, har det helt fra leiligheten ble kjøpt vært klart at det var A som skulle overta denne. B motsatte seg ikke dette. A var således i god tro, da eiendommen ble overført til ham. Det er følgelig ikke grunnlag for omstøtelse av overføringen, jf. arveloven § 19 annet ledd, første punktum.

Det fremgår videre av bestemmelsen at søksmål må reises innen ett år etter at arvingen fikk kunnskap om gaven. Søksmål ble reist den 14. februar 2008. Det er ikke tvilsomt at B var kjent med gaven før 14. februar 2007. Dette ble blant annet gjort kjent for ham på møtet hos C den 12. februar 2007.

Dersom lagmannsretten skulle komme til at overføringene av eiendommene skal omstøtes, bør omstøtelsen gjennomføres ved at A utsteder in blanco skjøter som overleveres bobestyrer. Det er unødvendig og urimelig å påføre A tinglysningsomkostninger.

Gjenlevende ektefelle kan når som helst kreve skifte av uskifteboet, jf. arveloven § 24. Arven fra førstavdøde faller ved fremsettelsen av kravet. C fremsatte krav om skifte i september/oktober 2007 og har følgelig rett til arv etter D.

Vilkår for at det skal kunne kreves avkorting i arv, er at det er gitt « ei monaleg gåve ». A aksepterer at det er rimelig og riktig å ta utbetalingene på til sammen 663 132 kroner inn i en slik betraktning. Dette kommer inn i skiftetvisten. Det er ikke godtgjort at det ellers er grunnlag for avkorting.

B fikk på sin side i 1979 tomt i Lørenskog av moren. Tomten er å anse som en « monaleg » gave, jf. arveloven § 38. B mottok også 50 000 kroner i forbindelse med husbyggingen. A fikk på dette tidspunktet ikke noen tilsvarende gave.

C har skriftlig og muntlig gitt påbud om avkorting. Det må gjøres fradrag i Bs arvelodd i boet etter C og D tilsvarende tomteverdien av eiendommen og 1/10 av bygningens verdi.

Innsigelser som går ut på at en testamentarisk disposisjon er ugyldig, må fremsettes for tingretten innen 6 måneder etter at man ble kjent med disposisjonen og om at testator er død og om grunnlaget for påstanden om at disposisjonen er ugyldig, jf. arveloven § 70. Innsigelsene ble i denne saken ikke gjort gjeldende innen fristen.

A bestrider at testamentene er fremkalt ved utilbørlig påvirkning. Disposisjonene fremstår som rimelige og naturlige, jf. Rt-1991-1414 og Rt-1999-440. Det er ingen opplysninger i saken som tilsier at 06-testamentet er blitt til etter initiativ eller påvirkning fra A, og det er ikke noe i 07-testamentet som er urimelig i forhold til Cs ønsker.

A har for lagmannsretten lagt ned slik påstand:

Omstøtelsessaken:

Prinsipalt:

Forliksrådets og tingrettens dommer oppheves og saken avvises.

Subsidiært:

1. Overføring av eiendommen ---gata 24, gnr 0 bnr 00 seksjon nr 0 i Hamar kommune fra C til A er gyldig.

Subsidiært gjennomføres omstøtelse ved at A utsteder in blanco skjøte som overleveres bostyrer.

2. Overføring av eiendommene gnr 000 bnr. 00 t.o.m. 00 i Ringsaker kommune fra C til A er gyldige.

Subsidiært gjennomføres omstøtelse ved at A utsteder in blanco skjøte som overleveres bostyrer.

3. A frifinnes for tilbakebetalingskravet ut over kr 633 132.

4. B erstatter A sakens omkostninger for tingretten og lagmannsretten.

Skiftetvisten:

1. Innbo og løsøre i ---gata 24 er gyldig overdratt til, og tilhører, A.

2. Ved skifte av uskifteboet beregnes legalarverett fra førstavdøde ektefelle D til lengstlevende ektefelle med 1/8 - én åttendedel - av uskifteboets nettoverdi.

3. Cs testamenter av 18.10.2006 og 05.03.2007 er gyldige, og legges til grunn for skifte av uskifteboet.

Subsidiært Testamentene er kun ugyldige i den utstrekning de er pliktdelskrenkende.

4. Subsidiært for tilfelle omstøtelsessaken avvises: Det gjøres fradrag i As arvelodd i uskifteboet etter C og D etter rettens skjønn.

5. B erstatter A sakens omkostninger for tingretten og lagmannsretten.

Avkortingssaken:

1. Det gjøres fradrag i Bs arvelodd i uskifteboet etter C og D tilsvarende dagens tomteverdi av eiendommen gnr 00 bnr 00 i Lørenskog kommune og/eller 1/10 av bygningens verdi.

2. B erstatter A sakens omkostninger for tingretten og lagmannsretten.

B har i det vesentlig gjort gjeldende

Omstøtelsessaken:

Vilkårene for å avvise denne saken er ikke til stede. Høyesteretts dom av 4. november 2010, HR-2010-1880A, omhandler omstøtelse av salg av eiendom fra uskiftebo der kjøper i lagmannsretten var pålagt å tilbakeskjøte eiendommen mot å få tilbakebetalt den erlagte kjøpesum. Dommen forutsatte et samarbeid mellom avhender og mottaker, og hadde således rettskraftvirkninger overfor avhenderen. Avhenderen pliktet å betale tilbake mottatt kjøpesum.

I omstøtelsessaken er det ikke gitt noe vederlag, og det er heller ingen andre enn A som skal medvirke til tilbakeføringer. Av partene i overdragelsen er det kun han som vil bli bundet av en dom på omstøtelse, og en dom på omstøtelse etterlater ikke noen uavklarte spørsmål.

Prinsipalt anføres at A på en utilbørlig måte har påvirket C og utnyttet hennes svekkede helsetilstand, manglende innsikt og forståelse, herunder fremkalt og styrket hennes uriktige virkelighetsoppfatning, samt avhengighetsforhold til ham, kun med det formål å berike seg selv urettmessig på sin bror og medarvings bekostning. Det vises bl.a. til avtaleloven § 31. Det følger av rettspraksis at avtaleloven er anvendelig, jf. LB-10-24400.

A manipulerte moren ved å få henne til å tro at hans økonomiske stilling var svært dårlig. Det var den ikke. Han eide bl.a. en leilighet i Trysil og en verdifull båt. C så heller ikke sammenhengen mellom eiendommen og den betydelige støtten hun ga A i form av husleiestøtte og kontantutbetalinger. Hun trodde at støtten var liten.

Subsidiært anføres at A og C bevisst har satt seg ut over de sterke rådighetsbegrensningene i arveloven § 19. Dette gjelder så vel for leiligheten, som festetomtene og pengegavene. Som utdannet jurist og tidligere praktiserende advokat, kjente A til at moren satt i uskiftet bo, og skjønte eller måtte skjønne at hun ikke hadde rett til å gi disse gaver.

Det bestrides at B samtykket til overdragelse av leiligheten. En forutsetning for overdragelse av leiligheten var at gården inklusive festetomtene og Y-huset ble overført til B. Det var ikke noe møte hos moren i Hamar den 12. februar 2007. B var ikke i Hamar denne dagen. Møtet skjedde uken etter, jf. kampoppsettet for ishockeykamper. Det er påfallende at siden med datoene fra 15. til og med 21. februar 2007 i Cs 7. sans mangler. Testamentet av 5. mars 2007 ble videre begrunnet i at B ikke hadde samtykket. Overdragelsen ble således bestridt innen 1-årsfristen i henhold til arveloven § 19 annet ledd.

Subsidiært anføres at det den 12. februar 2006 ikke var grunnlag for B til å reagere da forholdet mellom overføring av leilighet og tomter ikke var avklart, jf. Rt-1997-1027.

As innsigelse om at overdragelsen av festetomtene ikke er en gave, men vederlag for pleie og stell av moren, kan han heller ikke gis medhold i. Verdien av tomtene står åpenbart i misforhold til verdien av hans tjenester, så vel isolert sett som sett i sammenheng med de øvrige betydelige verdier, som er overført ham fra uskifteboet med helt eller delvis samme begrunnelse.

B er av den oppfatning at A har tappet boet for penger. B krever tilbake inntil to millioner kroner. C overførte direkte til A og/eller hans barn til sammen 963 132 kroner. Det ble også uttatt til sammen 550 000 kroner fra morens konto. Det var ingen grunn til slike store kontantuttak for å dekke hennes behov. B mener at pengene har tilfalt A. A har erkjent at det er grunnlag for tilbakeføring av 632 132 kroner. C var meget sparsommelig. Da hun var på besøk hos B i Oslo i desember 2007, var hun bekymret og sa at hun trodde det ble borte penger fra kontoen hennes.

Prinsipalt gjøres gjeldende at A har fremkalt, styrket og utnyttet morens manglende innsikt, forståelse, uriktige virkelighetsoppfatning og avhengighetsforhold til ham. Han har ved dette fått moren til å gi gaver til ham/hans barn, nedbetalt gjeld og husleie og gitt ham kontanter.

Subsidiært anføres at utdelingene og overføringene er i strid med arveloven § 19, i det størrelsen av de overførte midler står i åpenbart misforhold til boets formue. Utbetalingene og overføringene må sees samlet og dessuten i sammenheng med de øvrige betydelige verdier som ellers er søkt overført A fra uskifteboet. Det må foretas identifikasjon mellom A og barna, jf. Hambro, Arveloven, Kommentarutgave 2007 side 102.

B ble ikke kjent med overføringene av pengene før i desember 2007, og ettårsfristen er åpenbart oppfylt.

Skiftetvisten:

Innbo og løsøre i leiligheten ble ikke tatt med i omstøtelsessaken. Gaven ble imidlertid aldri fullbyrdet. Den var heller ikke ment fullbyrdet mens C levde og var en klar dødsdisposisjon. Gaven er ikke gitt i testaments former og er således ikke gyldig.

Begjæringen om skifte, som ble fremsatt i brev av 14. september 2007 til advokat Holen, gir ikke uttrykk for Cs egen vilje. Brevet er underskrevet av A og medunderskrevet av C på side 2. Det anføres at A har utnyttet morens svekkede helsetilstand, samt fremkalt og styrket hennes manglende innsikt og forståelse, uriktige virkelighetsoppfatning og avhengighetsforhold til ham. Dette fremgår med tydelighet også på videoen.

Subsidiært anføres at det ikke ble krevd noe fullstendig skifte, hvilket er en betingelse for arverett for gjenlevende.

Atter subsidiært anføres at kravet om skifte av uskifteboet må anses som trukket tilbake/bortfalt. I telefonsamtale med B noen dager senere sa hun at dette bare var tull. Kravet ble heller ikke fulgt opp på noen måte før hun døde.

Atter atter subsidiært gjøres gjeldende at kravet om skifte av uskifteboet må anses som en dødsdisposisjon som ikke oppfyller kravene til et gyldig testament.

Så vel testamentet av 18. oktober 2006 som testamentet av 5. mars 2007 er ugyldige fordi de er fremkalt og opprettet som direkte følge av « misleg påvirkning eller ved misbruk av testators lettsinn, veikskap og avhengige stilling » fra As side. Påvirkningen har foregått over lang tid. Allerede i 2003 ble det skrevet testament og gitt gavebrev. Dette var rent spillfekteri og resultat av påvirkning fra A. Testamentene må sees i sammenheng med de øvrige disposisjoner. I testamentet av 18. oktober 2006 ble det bestemt at E og F skulle arve leiligheten. En uke senere overdro hun leiligheten til E og F, med livsvarig borett for seg.

A er arkitekten bak testamentene. Han har skrevet dem, rådgitt sin mor og holdt innholdet skjult. Testasjonene er klart krenkende for medarvinger. Testamentene er formulert på en måte som viser at de ikke er diktert av moren. Formålet har hele tiden vært å sikre A.

Subsidiært anføres at testamentene strider mot pliktdelsreglene, både de kvalitets- og kvantitetsmessige begrensninger, samt krenker Bs odels- og åsetesrett til gården.

Atter subsidiært anføres at testamentet av 5. mars 2007 er ugyldig fordi det er i strid med lovens formkrav. C var ikke til stede da testamentvitnene underskrev testamentet.

Ankende part har anført at innsigelsen mot testamentet er for sent fremsatt, jf. arveloven § 70. Dette bestrides. Det er tilstrekkelig å angi at testamentet er ugyldig. Det er ikke nødvendig at man innen fristens utløp meddeler tingretten hvorfor testamentet er ugyldig.

Avkortingssaken:

Det bestrides at B i 1979 fikk tomten i ---veien i gave fra sine foreldre. B kjøpte tomten etter å ha tatt opp lån i banken. B fikk senere, under byggingen av huset, 50 000 kroner av foreldrene. A fikk tilvarende gave på denne tiden. Samlet fikk A mye mer enn 50 000 kroner.

Subsidiært anføres at det ikke ble forutsatt at gavene skulle anses som forskudd på arv og senere komme til avkorting i endelig arv, idet foreldrene uttrykkelig uttalte at gavebeløpet utlignet gaver av tilsvarende størrelse til A.

Atter subsidiært anføres at Cs erklæring av 5. mars 2007 må anses ugyldig, idet hun ikke ensidig kunne fastsette avkorting av en gave gitt 25 år tidligere, når mottakeren ikke hadde rimelig grunn til å tro at avkorting av gaven skulle skje.

B har lagt ned slik påstand:

Omstøtelsessaken:

1. Saken fremmes

2. Anken forkastes for så vidt gjelder tingrettens domsslutning punkt 2, 3 og 5.

3. A dømmes til å tilbakebetale til C og tidligere avdøde ektefelle, D, deres uskiftebo, et beløp fastsatt etter rettens skjønn, dog begrenset oppad til kr 2 000 000,-.

4. A dømmes til å betale til B hans sakskostnader for lagmannsretten innen 2 - to - uker fra forkynnelsen av denne dom.

Skiftetvisten:

1. Anken forkastes for så vidt gjelder tingrettens domsslutning punkt 2, 3, 4 og 5.

2. For det tilfelle at A i omstøtelsessaken, sak nr. 08-077991TVIHEDM, frifinnes eller saken avvises for det der fremsatte tilbakebetalingskrav, skal hans arvelodd i uskifteboet etter C og før avdøde ektefelle, D, dødsbo nr. 08-064624DBO-HEM, avkortes med et beløp fastsatt etter rettens skjønn, dog oppad begrenset til kr 2 000 000,-.

3. A dømmes til å betale til B hans sakskostnader for lagmannsretten innen 2 - to - uker fra forkynnelsen av denne dom.

Avkortingssaken:

1. Anken forkastes.

2. A dømmes til å betale til B hans sakskostnader for lagmannsretten innen 2 - to - uker fra forkynnelsen av denne dom.

Lagmannsretten er i det vesentlige enig med tingretten og bemerker:

Avvisningsspørsmålet:

B tok den 14. februar 2008 ut forliksklage mot A og E v/ verge J med krav om omstøtelse av overdragelsen av leilighet, hyttetomter og boretten til E. Det ble også fremmet krav om at A må tilbakebetale til boet et beløp oppad begrenset til tre millioner kroner.

Ankende part har under henvisning til Høyesteretts dom av 4. november 2010, HR-2010-1880A, begjært forliksrådets og tingrettens dommer opphevet og saken avvist, idet avhenderen, C, ikke er gjort til part i saken.

Lagmannsretten finner ikke å ta begjæringen til følge. Søksmålet berører ikke Cs rettigheter ut over at eiendommene og pengene tilbakeføres henne - nå hennes bo - fra A. Søksmålet forutsatte således ingen medvirkning fra C - eller senere boet - i form av tilbakebetaling av mottatte ytelser eller lignende. Søksmålet skiller seg således fra søksmålet som er behandlet i nevnte høyesterettsdom. Lagmannsretten er av den oppfatning at det i den foreliggende situasjon ikke var grunnlag for å avvise saken fra forliksrådet eller tingretten.

Omstøtelsessaken blir etter dette å fremme.

Generelt:

Lagmannsretten legger på bakgrunn av bevisførselen til grunn at det gjennom partenes oppvekst og frem mot 2007 var et godt forhold mellom dem, og at begge hadde et godt forhold til mor. Lagmannsretten legger videre til grunn at A tok seg mye av og hjalp sine foreldre gjennom farens sykdom i 2003, og at han etter farens død gjorde en betydelig innsats med å ta seg av sin mor. Dette gjaldt spesielt i 2007 da moren ble svekket pga. sykdom. A støtte og bistand var vesentlig større enn Bs.

A ble ved Høyesteretts dom av 3. september 2003 ( Rt-2003-1112) dømt til fengsel i ett år og seks måneder, hvorav ett år betinget, for bedrageri, underslag, overtredelse av merverdiavgiftsloven m.v. Han ble videre fradømt retten til å drive advokatvirksomhet for alltid og dømt til å betale erstatning/tåle inndragning av til sammen 780 000 kroner.

Lagmannsretten legger til grunn at A foreldre støtten ham fullt ut i denne saken, og at de mente at han var blitt urimelig behandlet. Lagmannsretten legger videre til grunn at foreldrene hjalp A økonomisk, og at de var opptatt av å trygge As og barnebarnas fremtid.

Bs økonomi var velordnet og god. Det er noe uklart for lagmannsretten hvilken økonomisk situasjon A var i i tiden etter dommen. Forut for straffesaken hadde han tjent godt, og i tiden etter straffesaken disponerte han leilighet i Trysil, båt og bil. Leiligheten var registrert på hans tidligere samboer, mens bilen var registret på moren.

C overtok i sin tid småbruket X i Ringsaker fra sine foreldre. Til gården hører 26 hyttetomter som er festet bort. På gården er det et pensjonatbygg samt et Y-hus. Flere festere har bedt om å få løse inn sine tomter. C har avslått dette under henvisning til at festetomtene er et viktig inntektsgrunnlag for gården.

I 1999 kjøpte C og D leilighet i ---gata 24 i Hamar.

Lagmannsretten legger på bakgrunn av parts- og vitneforklaringer til grunn at C og D ønsket at gården i sin tid skulle overtas av B, som er eldst og odelsberettiget, mens leiligheten skulle overtas av A.

C overdro den 31. oktober 2003, kort tid etter Høyesteretts dom mot A, festetomtene, pensjonatet og Y-huset til E, som på dette tidspunkt var fem år gammel. Det fremgår av gavebrevet at « bakgrunnen er å sikre A og hans barn inntekter pga hans livssituasjon.» Den 3. november 2003 opprettet hun testament der A og B skal dele det hun etterlater seg, dog slik at B skal ha en kompensasjon på 500 000 kroner for det hun hadde gitt bort i gavebrev. Overdragelsene til E ble aldri formalisert ut over gavebrevet.

C foretok etter dette flere disposisjoner over sine eiendeler:

- 18. oktober 2006 opprettet hun testament der As barn, E og F, skal overta leiligheten, A skal arve hyttetomtene og Y-huset, mens B skal arve det resterende av X gård.

- Den 26. oktober 2006 overdro hun leiligheten til E og F med livsvarig borett for seg selv.

- Den 25. januar 2007 utstedte hun skjøte til E på leiligheten. Det opplyses at innbo og løsøre medfølger. C og A skal ha livsvarig borett.

- Den 9. februar 2007 overdro hun hyttetomtene til A.

- Den 5. mars 2007 overdro hun bilen sin, en Audi A3 2006 modell, til E.

- Den 5. mars 2007 overdro hun leiligheten med innbo og løsøre til A. Hun forbeholdt seg livsvarig borett.

- Den 5. mars 2007 utstedte hun gavebrev til E og F hvor hun overførte 150 000 kroner til hver.

- Den 5. mars 2007 opprettet hun testament der B skulle arve 1/3 av det hun etterlater seg, dog med den begrensning som finnes i arveloven § 29. A skulle arve resten.

- Den 14. september 2007 sendte C brev til Bs advokat, advokat Holen, der hun bl.a. opplyser at hun ønsker å gjennomføre et fullstendig skifte av uskifteboet.

Lagmannsretten legger til grunn at samtlige disposisjoner er ført i pennen av A.

Det er for lagmannsretten fremlagt til sammen 11 videoklipp som viser samtaler A har hatt med C fra mars 2007 til mars 2008. Opptakene er initiert og tatt opp av A.

Lagmannsretten finner det etter bevisførselen klart sannsynliggjort at A har manipulert sin mor og utnyttet hennes avhengighetsforhold til ham til å overføre leilighet, hyttetomter og store pengebeløp til seg selv. Han har videre etter lagmannsrettens vurdering på tilsvarende måte forledet henne til å skrive testamenter til fordel for seg selv. Han har også overfor bl.a. moren rakket ned på sin bror, samtidig som han har fremhevet egen innsats. Lagmannsretten viser spesielt til videoopptakene av hans samtaler med moren. Sett under ett gir disse uttrykk for en hensynsløs manipulasjon og utnyttelse av moren. Lagmannsretten finner det klart sannsynlig at disposisjonene ble initiert av A med tanke på å tilegne seg midlene i boet. Dette gjøres dels ved å underbygge og utnytte morens misforståelser vedrørende B og hans hensikter, dels gjentatte ganger å understreke overfor moren hvor avhengig hun er av ham, hvor mye han gjør for henne og hvor svak økonomi han selv har.

Lagmannsretten viser videre til de mange disposisjonene som ble ført i pennen av A. Lagmannsretten er ikke i tvil om at han var arkitekten bak disposisjonene, og at siktemålet var å tilegne seg så mye som mulig av boets verdier.

Lagmannsretten legger etter bevisførselen til grunn at Cs helsetilstand ble svekket fra årsskiftet 2006/2007. Gjennom 2007 viser notater fra Cs 7-sans samt videoopptakene at hun ble mer og mer svekket helsemessig. C hadde leukemi, men ble etter det som er opplyst, ikke selv informert om denne diagnosen utover at hun hadde en alvorlig blodsykdom. Sykdommen, og behandlingen av den, førte til at C i perioder husket dårlig.

Omstøtelsessaken:

C satt i uskiftet bo da leilighet, festetomter og pengegaver ble overført A. Gjenlevende ektefelle kan i henhold til arveloven § 19 ikke gi bort fast eiendom eller gi andre gaver som står « i mishøve » til formuen i boet.

Det er ikke omstridt at leiligheten ble gitt til A. Det er heller ikke bestridt at A mottok pengegaver. Han har akseptert tilbakeføring av 663 132 kroner som han har mottatt i perioden februar - oktober 2007.

C tok fra februar 2007 til september 2007 ut i alt 550 000 kroner i kontanter fra banken. Det er etter lagmannsrettens vurdering klart at C selv ikke hadde behov for så store enkeltuttak om gangen. Vitnene har betegnet henne som meget sparsommelig og nøktern. Lagmannsretten finner det usannsynlig at C med sitt forhold til penger, ville gjemt bort så store beløp. Lagmannsretten finner det etter en samlet vurdering klart sannsynlig at pengene er gått til A. Retten viser til at A styrte Cs økonomi i denne perioden, og til alle disposisjonene som har ett mål for øye: å overta boets aktiva. Det fremgår videre av et av videoklippene at C spør A om det er tilstrekkelig at han får pengene i morgen. Retten viser også til forklaring fra B om at moren i desember 2007 snakket om at penger ble borte fra bankkontoen hennes. Dette var bakgrunnen for at hun ga B fullmakt til å få utskrift av kontoen hennes.

Den 16. oktober 2007 ble det overført 300 000 kroner fra Cs konto til en konto som A disponerte. A har opplyst at dette er gave til barna, jf. gavebrev av 5. mars 2007. 70 000 kroner er senere overført Fs konto. Sett i sammenheng med de øvrige disposisjoner som ble foretatt i denne perioden, finner lagmannsretten det klart sannsynlig at pengene ble overført As konto som ledd i tappingen av boets aktiva. Det er lite sannsynlig at pengene var ment å tilfalle barna. Det ble således ikke gitt beskjed til overformynderiet. Det ble heller ikke sendt gavemelding.

Lagmannsretten legger etter dette til grunn at A fikk til sammen 1 513 132 kroner i gave fra C i 2007. Pengegavene må vurderes samlet, og står i klart misforhold til formuen i boet.

Det er på det rene at det i tillegg er foretatt en rekke mindre kontantuttak fra Cs konto. Det har fremkommet av bevisførselen at C foretrakk å bruke kontanter. Selv om uttakene samlet sett utgjør et relativt stort beløp, finner lagmannsretten ikke sannsynliggjort at deler av disse uttakene var gaver til A.

Festetomtene ble overført A den 9. februar 2007. Det fremgår av overdragelsesbrevet at overføringen er ledd i en gjenytelse for den hjelp A har gitt og som han har lovet å gi. Overdragelsen er ikke omtalt i « Avtale om pleie og stell » av samme dag. Lagmannsretten er av den oppfatning at overdragelsen av festetomtene må sees i sammenheng med de øvrige disposisjoner/gaver i denne tiden. Den forpliktelse A påtok seg gjennom avtalen om pleie og stell står ikke i forhold til verdien av tomtene. Lagmannsretten bemerker for øvrig at forpliktelsene var generelt formulert, og at avtalen i realiteten ikke ga C noen sikkerhet for pleie og stell i fremtiden. Lagmannsretten finner det ikke tvilsomt at overdragelsen av leiligheten i ---gata 24 og festetomtene i utgangspunktet rammes av forbudt mot å gi bort fast eiendom, da disposisjonene inneholdt et betydelig gaveelement, jf. arveloven § 19 første ledd, jf. fjerde ledd.

Lagmannsretten finner det utvilsomt at A var klar over at overføringer av penger og overdragelsene av eiendommene innebar gaver, og at moren ikke hadde anledning til å gi gavene. Han visste at moren satt i uskiftet bo, og var som tidligere advokat klar over begrensningene i gjenlevendes rett til å disponere over uskifteboet.

Søksmål med krav om omstøtelse må sendes til tingretten innen ett år etter at arvingen fikk kunnskap om gaven, jf. arveloven § 19 annet ledd siste punktum. Det er enighet om at fristen ble avbrutt ved Bs forliksklage av 14. februar 2008.

Det er ikke bestridt at B ble kjent med pengegavene og overføringen av tomtene etter 14. februar 2007. Kravet om omstøtelse av disse gaver er således fremsatt tidsnok.

Partene er uenige om B ble kjent med overdragelsen av leiligheten den 12. februar 2007, og om A, C og B hadde et møte denne dagen. Lagmannsretten finner det til tross for brevet fra C til B datert 12. februar 2007, mest sannsynlig at møtet ble holdt uken etter, den 17. februar 2007. Ved vurderingen legger lagmannsretten vekt på at både B og C har knyttet møtet til at B var på Hamar i forbindelse med en ishockeykamp. Det vises til Bs forklaring. Det synes også å fremgå av videoklippet av samtalen mellom C og A den 31. mars 2007 der det henvises til « når han var her på den kampen ». Det fremgår av kampoppsettet for det ishockeylag Bs sønn spilte på, og som B var materialforvalter på, at laget ikke spilte i Hamar den 12. februar 2010. B var « alltid » på disse kampene.

Lagmannsretten bemerker videre at C i sin 7. sans for 12. februar 2007 har skrevet at det « har vel ikke hendt så mye i dag ». Dette passer dårlig med den beskrivelse A og B har gitt av møtet. Det er videre påfallende at 7. sanssiden for dagene fra og med 15. til og med 21. februar mangler. A har fremskaffet 7. sansen.

Lagmannsretten legger etter dette til grunn at krav om omstøtelse av overdragelsen av leiligheten ble sendt tingretten innen ett år etter overdragelsen.

Lagmannsretten bemerker i denne forbindelse for øvrig at den overdragelse det var snakk om 17. februar 2007 var overdragelsen til E. Overdragelsen til A skjedde 5. mars 2007, etter sigende fordi B ikke samtykket i overdragelsen av leiligheten, jf. testament av 5. mars 2007. Det er denne overdragelsen som blir omstøtt.

Ankene over sak 08-077991 (Omstøtelsessaken), domslutningen punkt 2, 3 og 4, blir etter dette å forkaste, idet lagmannsretten også er enig med tingretten i at eiendommene blir å tilbakeskjøte. Tilbakeskjøtingen skal skje til boet. Loven gir ikke anvisning på noen annen løsning, jf. Rt-1993-1474.

B har fått medhold i anken over domsslutningens poster 2 og 3. Han har ikke fått medhold i sin avledede anke over domsslutningens post 4. A har heller ikke fått medhold i sin anke over post 4. B har i det vesentlige fått medhold, og har krav på erstatning av sine sakskostnader fra A, jf. tvisteloven § 20-2 annet ledd. Det foreligger ikke tungtveiende grunner til å frita A for erstatningsansvaret, jf. tvisteloven § 20-2 tredje ledd.

Advokat Dybsjord har fremlagt omkostningsoppgave for omstøtelsessaken på til sammen 197 806 kroner. Av beløpet utgjør salær 161 500 kroner inklusive mva. Det fremkommer av salæroppgaven at 30 960 kroner utgjør ankegebyr i den avledede anke, og at salær i den avledede anke utgjør 10 000 kroner inklusive mva.

Advokat Elden er kjent med omkostningsoppgaven og har ikke hatt noe å bemerke.

Advokat Elden har fremlagt samlet omkostningsoppgave for alle tre sakene på totalt 407 083 kroner inklusive mva. I tillegg kommer rettsgebyr. 2/5 av salærkravet gjelder omstøtelsessaken. For omstøtelsessaken er det ikke oppgitt medgått tid til motanken.

Det ble i lagmannsretten brukt ubetydelig tid på den avledede anken. For så vidt angår omstøtelse av pengegaver ble det vesentlige av tiden brukt til behandling av det beløp som ble omstøtt i tingretten.

Lagmannsretten finner etter en samlet vurdering å pålegge A å betale sakskostnader for omstøtelsessaken til B med 156 846 kroner, i det lagmannsretten anser dette beløpet nødvendig for sakens opplysning, jf tvisteloven § 20-5. Fra det samlede krav på sakskostander er således trukket rettsgebyr og salær for den avledede anken.

Det er etter lagmannsrettens resultat ikke grunnlag for å endre tingrettens kostnadsavgjørelse, jf. tvisteloven § 20-9 annet ledd.

Skiftesaken:

Lagmannsretten er av den oppfatning at testamentene av 16. oktober 2006 og 5. mars 2007 er ugyldige i sin helhet.

Arveloven § 63 bestemmer at en testamentarisk disposisjon er ugyldig når den er framkalt ved tvang, svik eller annen mislig påvirkning eller ved misbruk av testators lettsinn, svakhet eller avhengige stilling.

Om bestemmelsen heter det i Arvelovkomiteens innstilling side 25 spalte 2:

« Den praktisk viktigste av de foreslåtte ugyldighetsgrunner er trolig den som gjelder « annen utilbørlig påvirkning ». Her vil man fange opp tilfelle av påtrykk eller utnyttelse, som det kan være vanskelig å stemple som tvang, svik eller misbruk av testators lettsinn, eller hvor man kvier seg for å bruke en slik karakteristikk. - Ikke enhver påvirkning medfører ugyldighet; den må for å være relevant kunne betegnes som utilbørlig. Her må man vurdere hele forholdet mellom testator og den som øvet påvirkningen, eventuelt også forholdet til den begunstigede hvis dette er en tredjemann. Har arvelateren på sin side mens han levet fått fordeler (eksempelvis pleie og stell) av den som øvet påvirkningen, eller av den begunstigede, vil man bare sjelden kunne si at påvirkningen er utilbørlig. I slike tilfelle må man ta hensyn til hvor stor begunstigelse det gjelder. Er den betydelig, vil man lettere si at påvirkningen har vært utilbørlig, enn hvor begunstigelsen er liten. »

Ved vurderingen av om testator har vært utsatt for utilbørlig påvirkning er det av betydning å se på om testasjonen fremtrer som naturlig eller rimelig ut fra testators tilknytning til den innsatte arving, jf Rt-1991-1414 på side 1424 og Rt-1999-440 på side 452.

Lagmannsretten er av den oppfatning at så vel testamentet av 18. oktober 2006 som testamentet av 5. mars 2007 må sees i lys av de mange andre disposisjoner C gjorde i denne tiden. 26. oktober 2007 overdro hun leiligheten til E og F, den 25. januar 2007 utstedte hun skjøte på leiligheten til E, den 9. februar 2007 overdro hun festetomtene til A, den 5. mars overdro hun bilen sin til E, den 5. mars 2007 overdro hun leiligheten sin til A, den 5. mars utstedte hun gavebrev til E og F og den 5. mars opprettet hun nytt testament der A fikk det vesentlige av boet.

Samtlige disposisjoner er ført i pennen av A. I flere av disposisjonene er trukket inn den store innsatsen han har gjort for sine foreldre/sin mor. Flere av disposisjonen er i utgangspunktet til E og F, men er reelt sett til fordel for A, jf. eksempelvis at bil og leilighet ble overdratt til en 9-åring / 4-åring. Videoopptakene fra slutten av mars og fremover viser etter lagmannsrettens vurdering klart hvordan A manipulerer moren ved å underbygge og utnytte hennes misforståelser vedrørende B, hennes redsel for å miste leiligheten og ved gjentatt å vise hvor avhengig hun er av A. Selv om videoopptakene starter 31. mars 2007, kaster de i høy grad også lys over situasjonen forut.

Lagmannsretten er av den oppfatning at testasjonene ikke fremkommer som naturlig og rimelige i dette tilfellet. Gjennom testamentene ble hele formuen med unntak av pliktdelsarven til B, begrenset etter arveloven § 29, tiltenkt A. Formuen er samlet anslått til om lag 10 millioner kroner. C hadde forut for 2007 et godt forhold også til B, og selv om hun ønsket å ivareta A, som var kommet i en vanskelig situasjon etter han var fradømt retten til å virke som advokat, og selv om hun var takknemlig for all hjelp han hadde ytt til henne og lovet henne i fremtiden, står begunstigelsene ikke forhold til ytelsene fra A. Det må i denne sammenheng også tas i betraktning de betydelige gaver A tidligere hadde fått av foreldrene. Det synes videre som om C har hatt en urealistisk forestilling om As økonomi. Retten viser til at han tidligere hadde tjent godt, og at han hadde leilighet i Trysil, båt og bil. Etter lagmannsrettens vurdering er den påvirkning som fremkalte testasjonene utilbørlig.

Lagmannsretten legger til grunn at testamentenes gyldighet ble bestridt innen 6-månedersfristen angitt i arveloven § 70 annet ledd. Etter det opplyste fremgikk det klart at gyldigheten av testamentene ble bestridt. For øvrig bemerkes at B først ble nærmere kjent med As manipulasjon av moren da videoopptakene ble fremlagt som bevis under saksforberedelsen.

Testamentene er etter dette ugyldige.

Ved skjøte av 5. mars 2007 ble leiligheten overført A. Overføringen er omstøtt av tingretten, og lagmannsretten har ovenfor forkastet anken på dette punkt. Det fremkommer av skjøtet at « innbo/løsøre som befinner seg i leiligheten medfølger ». C skulle ha livsvarig borett i leiligheten. Overføringen av innbo og løsøre er å anse som en dødsdisposisjon. Den var ikke ment gjennomført i Cs levetid. Overføringen er ikke foretatt i testaments former, jf. arveloven § 53, jf. § 49, og er følgelig ikke gyldig.

Under saksforberedelsen til lagmannsretten har partene blitt enige om at Mercedesen tilhører A og at Audien tilhører uskifteboet.

C fremsatte begjæring om skifte av uskifteboet i september 2007. Begjæringen er initiert og forfattet av A. Lagmannsretten finner det etter bevisførselen mest sannsynlig at brevet ikke gir uttrykk for Cs egen vilje, og at A har utnyttet morens svekkede helsetilstand, samt fremkalt og styrket hennes manglende innsikt og forståelse. Begjæringen om skifte av uskifteboet ble initiert av A som et mottrekk til Bs begjæring om omstøtelse av overføringen av leiligheten og festetomtene til A. Siktemålet med begjæringen om skifte av uskifteboet var å sørge for at delingen skulle skje slik at C fikk arv etter sin avdøde ektefelle slik at B skulle få minst mulig. Lagmannsretten viser til videoopptaket av 13. september 2007. Den samlende vurdering av videoopptakene viser etter lagmannsrettens vurdering hvorledes A over tid påvirker sin mor slik at hun gradvis får et fordreid bilde av B som « utakknemmelig og grisk », som skal ha alt på bekostning av den « oppofrende » A. Videoopptakene tilsier at det var skapt inntrykk av at C selv kunne komme til å miste leiligheten.

Ankene over sak 09-037732TVI-HEDM (skiftetvisten) blir etter dette å forkaste.

As anke over domsslutningens poster 2, 3 og 4 ar ikke ført frem. Den avledede anke over post 1 ble frafalt under saksforberedelsen for lagmannsretten. B har i det vesentlige fått medhold, og har krav på erstatning for sine sakskostnader fra A, jf. tvisteloven § 20-2 annet ledd. Det foreligger ikke tungtveiende grunner til å frita A for erstatningsansvaret, jf. tvisteloven § 20-2 tredje ledd.

Advokat Dybsjord har fremlagt omkostningsoppgave for skiftetvisten på til sammen 238 181 kroner. Av beløpet utgjør samlet salær 201 875 kroner inklusive mva. Det fremkommer av salæroppgaven at 30 960 kroner utgjør ankegebyr i den avledede anke. Salær for avledet anke er oppgitt til 5 000 kroner *.

Advokat Elden er kjent med omkostningsoppgaven og har ikke hatt noe å bemerke.

Advokat Elden har fremlagt samlet omkostningsoppgave for alle tre sakene på totalt 407 083 kroner inklusive mva. I tillegg kommer rettsgebyr. 2/5 av salærkravet gjelder skiftetvisten. For skiftetvisten er det ikke oppgitt medgått tid til den avledede anken.

Det ble i lagmannsretten ikke brukt tid på den avledede anken.

Lagmannsretten finner etter en samlet vurdering å pålegge A å betale sakskostnader for skiftetvisten til B med 202 221 kroner * idet lagmannsretten anser dette beløpet nødvendig for sakens opplysning, jf tvisteloven § 20-5. Fra det samlede salærkrav er således trukket rettsgebyr for den avledede anken.

Det er etter lagmannsrettens resultat ikke grunnlag for å endre tingrettens kostnadsavgjørelse, jf. tvisteloven § 20-9 annet ledd.

Avkortingssaken:

Lagmannsretten legger i likhet med tingretten til grunn som bevist at B var kjøper av eiendommen i Lørenskog. Det er ikke sannsynliggjort at han mottok midler fra foreldrene til erverv av tomten. Bidraget til byggekostnader med 50 000 kroner innebar en utligning av fordeler som A oppnådde i f.m. leie av foreldrenes leilighet m.v. Det er således ikke grunnlag for avkorting. Lagmannsretten viser for øvrig til tingrettens dom som er dekkende for lagmannsrettens syn.

Anken over sak 09-043310TVI-HEDM (avkortingssaken) blir etter dette å forkaste.

B har vunnet saken fullt ut, og har krav på erstatning av sine sakskostnader fra A, jf. tvisteloven § 20-2 annet ledd. Det foreligger ikke tungtveiende grunner til å frita A for erstatningsansvaret, jf tvisteloven § 20-2 tredje ledd.

Advokat Dybsjord har fremlagt omkostningsoppgave for avkortingssaken på til sammen 40 375 kroner inklusive mva. Beløpet er i sin helhet salær.

Advokat Elden er kjent med omkostningsoppgaven og har ikke hatt noe å bemerke.

Advokat Elden har fremlagt samlet omkostningsoppgave for alle tre sakene på totalt 407 083 kroner inklusive mva. I tillegg kommer rettsgebyr. 1/5 av salærkravet gjelder avkortingssaken.

Lagmannsretten finner etter en samlet vurdering å pålegge A å betale sakskostnader for avkortingssaken til B med 40 375 kroner, i det lagmannsretten anser dette beløpet nødvendig for sakens opplysning, jf. tvisteloven § 20-5.

Det er etter lagmannsrettens resultat ikke grunnlag for å endre tingrettens kostnadsavgjørelse, jf. tvisteloven § 20-9 annet ledd.

Dommen er enstemmig.

Domsslutning

Omstøtelsessaken (sak nr 09-077991TVU-HEDM):

1. Saken fremmes.

2. Ankene forkastes.

3. I sakskostnader for lagmannsretten betaler A 156.846 - etthundreogfemtisekstusenåttehundreogførtiseks - kroner til B innen 2 - to - uker fra forkynnelsen av denne dom

Skiftetvisten (sak nr 09-037732TVI-HEDM):

1. Ankene forkastes.

2. I sakskostnader for lagmannsretten betaler A 202.221 - tohundreogtotusentohundreogtjueen * - kroner til B innen 2 - to - uker fra forkynnelsen av denne dom.

Avkortingssaken (sak nr 09-053310TVI-HEDM):

1. Anken forkastes.

2. I sakskostnader for lagmannsretten betaler A 40.375 - førtitusentrehundreogsyttifem - kroner til B innen 2 - to - uker fra forkynnelsen av denne dom.

*

Rettet i medhold av tvisteloven § 19-8. 07.03.2011 Jørgen Brunsvig

Vi bistår klienter over hele landet.

Andreas poulsson 2020

Vi bistår deg ved spørsmål om familierett

Både ved samlivsbrudd, arveoppgjør og i barnefordelingssaker dukker det opp vanskelige problemstillinger som må håndteres på en riktig måte. Ved riktig håndtering kan man unngå ressurskrevende og kostbare tvister. Våre advokater har erfaring med de fleste problemstillinger knyttet til familie- og arverett.
Våre advokater